SalmeneKapittel 116

Eg elskar at Herren høyrer røysta mi, mine bøner om nåde.
Han bøygde øyret sitt til meg, og eg vil ropa til han så lenge eg lever.
Dødens band omslutta meg, og dødsrikets trengsler fann meg. Eg fann naud og sorg.
Då ropa eg på Herrens namn: «Å Herre, frels livet mitt!»
Herren er nådig og rettferdig, vår Gud er full av miskunn.
Herren vaktar dei einfalda. Eg var låg, men han frelste meg.
Kom attende til kvila di, mi sjel, for Herren har gjort vel imot deg.
For du har fridd sjela mi frå døden, auga mitt frå tårer og foten min frå fall.
Eg skal vandra for Herrens åsyn i dei levandes land.
Eg trudde, difor tala eg. Eg var djupt plaga.
Eg sa i mi forfjamsing: «Kvart menneske er ein løgnar.»
Kva skal eg gje Herren att for alt det gode han har gjort mot meg?
Eg vil lyfta frelsebegeret og påkalla Herrens namn.
Lovnadene mine til Herren vil eg halda, framfor heile folket hans.
Kostbar i Herrens auge er døden til hans trufaste.
Å Herre, sanneleg er eg din tenar! Eg er din tenar, son til di tenestekvinne. Du har løyst banda mine.
Til deg vil eg bera fram takkoffer og påkalla Herrens namn.
Lovnadene mine til Herren vil eg halda, framfor heile folket hans.
I føregardane til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!