SalmeneKapittel 38

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ein salme av David. Til påminning.

Herre, refs meg ikkje i din vreide, og tukt meg ikkje i din harme.

For pilene dine har råka meg, og handa di ligg tungt på meg.

Det er ikkje noko heilt i kroppen min på grunn av din vreide, det er ingen fred i beina mine på grunn av mi synd.

For mine misgjerningar går over hovudet mitt, som ei tung bør er dei for tunge for meg.

Såra mine luktar vondt og rotnar på grunn av dårskapen min.

Eg er krokut og djupt nedbøygd, heile dagen går eg i sorg.

For hoftene mine er fulle av betennelse, og det er ikkje noko heilt i kroppen min.

Eg er utmatta og heilt knust, eg ropar ut i angst frå hjarta mitt.

Herre, all mi lengting ligg open for deg, og mine sukk er ikkje løynde for deg.

Hjarta mitt hamrar, krafta mi har forlate meg, og lyset i auga mine – også det er borte frå meg.

Mine vener og kameratar held seg borte frå mi plage, og mine næraste står langt unna.

Dei som står meg etter livet, set snarer, dei som vil meg vondt, talar om øydelegging, og heile dagen tenkjer dei ut svik.

Men eg er som ein døv, eg høyrer ikkje, og som ein stum som ikkje opnar munnen.

Eg vart som ein mann som ikkje høyrer, og som ikkje har noko motsvar i munnen.

For til deg, Herre, set eg mi von. Du vil svara, Herre, min Gud.

For eg sa: Lat dei ikkje gleda seg over meg! Når foten min vaklar, skryter dei mot meg.

For eg er nær ved å falla, og mi smerte er alltid framfor meg.

For eg vedkjenner mi misgjerning, eg er full av uro over mi synd.

Men mine fiendar lever og er mektige, og mange er dei som hatar meg utan grunn.

Dei som løner godt med vondt, står meg imot fordi eg følgjer det gode.

Forlat meg ikkje, Herre! Min Gud, ver ikkje langt frå meg!

Skund deg og hjelp meg, Herre, mi frelse!

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 38

Hovedtema: En botssalme der David bekjenner sin synd og roper til Gud om nåde midt i fysisk og sosial lidelse.

Innhold: Salmisten lider under Guds tukt og erkjenner at hans synd har ført til fysisk smerte og sårende sår. Venner og slektninger holder avstand, mens fiender legger snarer og taler ondskap. Likevel forblir salmisten taus overfor anklagerne og setter sitt håp til Herren alene, med en inderlig bønn om at Gud ikke må forlate ham, men komme ham til hjelp.

Nøkkelord/bilder:

Guds piler (v.3): Bilde på Guds tukt som har truffet salmisten og forårsaket lidelse.
Tung byrde (v.5): Synden beskrives som en last som er for tung å bære.
Døv og stum (v.14-15): Salmisten tier overfor fiendenes anklager og overlater sin sak til Gud.
Til påminnelse (v.1): Liturgisk overskrift som antyder salmens bruk i bønn og gudstjeneste.

Historisk kontekst

Nøkkelbegreper

Overskriften «לְהַזְכִּיר» (lehazkir, «til å bringe i erindring» eller «til minneoffer») knytter denne salmen til en spesiell kultisk sammenheng. Begrepet refererer sannsynligvis til «אַזְכָּרָה» (azkara), den delen av grødeofferet som ble brent på alteret som et «minneoffer» til Herren (3 Mos 2,2.9.16). Denne overskriften finnes kun i Salme 38 og 70 i Salmenes bok, og antyder at salmen kan ha blitt brukt i forbindelse med spesifikke offerhandlinger, kanskje som en bønn om at Gud skulle «huske» den lidende.

Uttrykket «חִצֶּיךָ נִחֲתוּ בִי» («dine piler har trengt inn i meg», v. 3) bruker en metafor som var velkjent i den gamle Midtøsten. Sykdom og lidelse ble ofte forstått som guddommelige piler som rammet mennesker. Denne forestillingen finnes også i mesopotamisk litteratur, hvor pestguden Nergal sender sine piler mot menneskene.

Hendelser og skikker

Salmens detaljerte beskrivelse av fysisk lidelse – stinkende, råtnende sår (v. 6), bøyd og nedbøyd kropp (v. 7), sviende lender (v. 8) – reflekterer en gammelorientalsk forståelse av sammenhengen mellom synd og sykdom. I israelittisk tenkning kunne alvorlig sykdom sees som en konsekvens av synd og Guds tukt, noe som også kommer til uttrykk i Jobs bok og i lovens velsignelser og forbannelser (5 Mos 28).

Beskrivelsen av at venner og slektninger holder avstand (v. 12) kan gjenspeile reelle renhetslover knyttet til visse hudsykdommer. Ifølge 3 Mos 13–14 måtte personer med visse hudlidelser isoleres fra samfunnet. Den sosiale isolasjonen som beskrives, var derfor ikke bare emosjonelt smertefullt, men også kulturelt og religiøst betinget.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord8

Synd — En overtredelse av Guds lover eller moralske prinsipper, som fører til åndelig adskillelse fra Gud.
Straff — Konsekvensene eller lidelsene som følge av synd, enten påført av Gud eller som en naturlig konsekvens av handlingene.
Bønn — En kommunikasjon med Gud der man ber om hjelp, veiledning, tilgivelse eller takker for velsignelser.
Nåde — Guds ufortjente gunst og barmhjertighet mot mennesker, spesielt i forhold til tilgivelse og frelse.
Anger — En oppriktig anger for tidligere synder og et ønske om å endre sin atferd og rette opp feil.
Helbredelse — Prosessen med å bli frisk eller gjenopprettet fra sykdom, skade eller lidelse, enten fysisk, mentalt eller åndelig.
Fiender — Individer eller krefter som motarbeider, truer eller forårsaker skade, ofte brukt i religiøs sammenheng for å beskrive onde krefter.
Tillit — Troen på Guds evne og vilje til å beskytte, veilede og styrke den troende i møte med utfordringer og prøvelser.