SalmeneKapittel 36

Til kormeisteren. Av David, Herrens tenar.
Synda talar sitt ord til den gudlause djupt i hjartet mitt: Det finst inga frykt for Gud framfor auga hans.
For han smigrar seg sjølv i sine eigne auge, så skulda hans ikkje vert funnen og avskydd.
Orda frå munnen hans er vondskap og svik. Han har slutta å vera vis og gjera det gode.
Han tenkjer ut vondskap på leiet sitt. Han stiller seg på ein veg som ikkje er god. Det vonde avviser han ikkje.
Herre, di miskunn når til himmelen, din truskap til skyene.
Di rettferd er som dei mektige fjella, dine dommar er som det store djupet. Menneske og dyr frelser du, Herre.
Kor dyrebar er di miskunn, Gud! Menneskeborn finn ly i skuggen av vengene dine.
Dei vert metta av overfloda i ditt hus, og du lèt dei drikka av din glede-elv.
For hos deg er kjelda til liv. I ditt lys ser vi lys.
Lat di miskunn vara ved for dei som kjenner deg, og di rettferd for dei oppriktige i hjartet.
Lat ikkje den hovmodige foten koma over meg, og lat ikkje handa til dei gudlause driva meg bort.
Der fall dei som gjer urett. Dei vart støytte ned og kan ikkje reisa seg att.