SalmeneKapittel 118

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 118

Hovedtema: En festsalme som priser Guds evige trofasthet og feirer hans frelse fra dødsfare.

Innhold: Salmen åpner og avslutter med oppfordringen «Pris Herren, for han er god, evig varer hans trofasthet» (v. 1, 29). Den troende vitner om hvordan Gud svarte i nøden og reddet fra døden (v. 5-18). Salmen kulminerer i en prosesjons-liturgi ved tempelet med bønn om frelse («Hosianna») og velsignelse av den som kommer i Herrens navn (v. 25-26).

Nøkkelord/bilder:

Herrens trofasthet (חֶסֶד): Guds varige, paktsmessige kjærlighet som gjentas som et refreng gjennom salmen.
Hjørnesteinen (v. 22): Steinen som bygningsmennene vraket, ble hovedhjørnestein – et bilde på Guds oppreisning av den forkastede, anvendt på Kristus i NT.
«Dette er dagen Herren har gjort» (v. 24): En feiring av Guds frelseshandling, brukt liturgisk om oppstandelsen.
Hosianna (v. 25): Hebraisk bønnerop «Frels da!» – ble til palmesøndagens hyllingsrop til Jesus.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salme 118

Hendelser og skikker

Salme 118 er en prosesjonsliturgi knyttet til takkefester i tempelet, sannsynligvis løvhyttefesten (Sukkot). Strukturen avslører en liturgisk bevegelse: En prosesjon nærmer seg tempelet (v. 1-18), ber om inngang ved portene (v. 19-20), og gjennomfører ritualer inne i tempelområdet (v. 21-29). Vers 27 beskriver en spesifikk festskikk: «Bind festofferet med tau fram til alterets horn.» Den hebraiske teksten (אִסְרוּ־חַג בַּעֲבֹתִים עַד־קַרְנוֹת הַמִּזְבֵּחַ) bruker עַד (til/fram til), som indikerer prosesjon mot alteret. Dette refererer til praksisen med å føre offerdyr i prosesjon, muligens bundet med grener eller tau, frem til brennofferalteret. Alterets horn var de fire forhøyningene på alterets hjørner, som hadde spesiell hellighet.

Utropet i vers 25 (hebraisk hoshi'a na – «frels nå!») ble en sentral del av løvhyttefestens liturgi og utviklet seg senere til det greske «hosianna». Under denne festen bar folket lulav (bunter av palme-, myrte- og pilegrener) og marsjerte rundt alteret mens de ropte dette verset.

Nøkkelbegreper

Ordet chesed (חֶסֶד, «miskunn» eller «trofast kjærlighet») gjentas som refreng gjennom hele salmen og betegner Guds paktsmessige troskap – en kjærlighet som holder fast ved forpliktelser. Uttrykket sha'arei-tsedeq (שַׁעֲרֵי־צֶדֶק, «rettferdighetens porter») i vers 19 kan referere til en spesifikk tempelport, muligens østporten som ble brukt ved høytidelige anledninger.

Bildet av «steinen som bygningsmennene vraket» (v. 22) bruker arkitektonisk terminologi. Rosh pinnah («hjørnestein» eller «toppstein») var enten fundamentsteinen som bestemte hele bygningens vinkel, eller toppsteinen som kronte og fullførte byggverket. Metaforen beskriver en dramatisk omveltning der det forkastede blir det viktigste.

Kapittel-spesifikke funn

Den liturgiske strukturen i Salme 118 gjenspeiles i funn fra tempelet og samtidige kilder. Misjna-traktaten Sukka beskriver detaljert hvordan denne salmen ble brukt under løvhyttefesten i det andre tempelet. Folket svarte «Halleluja» eller gjentok halvvers mens levittene sang, og alle viftet med sine lulav-bunter ved vers 1, 25 og 29. Dette bekrefter salmens antifone karakter, der ulike grupper (Israel, Arons hus, de som frykter HERREN) svarer hverandre.

Personer2

Aron1 Jakob1

Alle personer →

Viktige ord11

Herrens — En tittel for Gud som betyr den suverene og høyeste autoriteten.
Nåde — Guds ufortjente godhet og kjærlighet mot mennesker, spesielt i form av tilgivelse og frelse.
Befrielse — Handlingen av å sette noen fri fra undertrykkelse, lidelse eller fangenskap.
Tilflukt — Et sted for sikkerhet og beskyttelse, spesielt i en tid med nød eller fare.
Stol — Å ha tillit til eller stole på noe eller noen, ofte brukt om troen på Gud.
Evige — Som varer for alltid, uten ende. I denne sammenhengen refererer det til Guds kjærlighet og nåde.
Stein — Symboliserer noe solid, sterkt og stabilt, ofte brukt som et bilde på Gud eller hans løfter.
Hjørnestein — En viktig og grunnleggende del av noe, som en bygning eller et samfunn. I Salmenes bok 118 refererer det til Jesus som fundamentet for tro og frelse.
+ 3 til