LukasKapittel 18

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

13Då vart det ført småborn til han, så han skulle leggja hendene på dei og be. Men læresveinane viste dei bort.

14Men Jesus sa: «Lat småborna vera, og hindra dei ikkje frå å koma til meg! For himmelriket høyrer slike til.»

15Og han la hendene på dei og drog vidare derifrå.

13Dei bar små born til han for at han skulle røra ved dei. Men læresveinane viste dei bort.

14Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: «Lat småborna koma til meg, hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer dei til som er som dei.

15Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»

16Og han tok dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.

Lukas(du leser)

15Dei bar også små born til han, for at han skulle røra ved dei. Då læresveinane såg det, tala dei strengt til dei.

16Men Jesus kalla dei til seg og sa: «Lat dei små borna koma til meg, og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til.

17Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»

Tredje lidelsesforutsigelseMML

Den mest detaljerte forutsigelsen.

17Då Jesus var på veg opp til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinane til sides og sa til dei medan dei gjekk:

18«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal verta overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden

19og overgje han til heidningane, så dei kan spotta han, piska han og krossfesta han. Og på den tredje dagen skal han reisast opp att.»

32Dei var no på veg opp til Jerusalem, og Jesus gjekk føre dei. Dei var fulle av undring, og dei som følgde etter, var redde. Igjen tok han dei tolv til sides og byrja å fortelja dei kva som skulle henda med han:

33«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal bli overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden og gje han over til heidningane.

34Dei skal spotta han, spytta på han, piska han og drepa han. Og tre dagar etter skal han stå opp att.»

Lukas(du leser)

31Han tok dei tolv med seg og sa til dei: «Sjå, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetane har skrive om Menneskesonen, skal oppfyllast.

32For han skal overgjevast til heidningfolka og bli håna og mishandla og spytta på.

33Dei skal piska han og slå han i hel, og på den tredje dagen skal han stå opp att.»

34Men dei skjøna ikkje noko av dette. Desse orda var løynde for dei, og dei forstod ikkje det som vart sagt.

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

16Då kom ein mann til han og spurde: «Meister, kva godt skal eg gjera for å få evig liv?»

17Han sa til han: «Kvifor spør du meg om det gode? Éin er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hald boda.»

18«Kva for bod?» spurde han. Jesus sa: «Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt,

19du skal æra far din og mor di, og du skal elska nesten din som deg sjølv.»

20Den unge mannen sa til han: «Alt dette har eg halde. Kva manglar eg enno?»

21Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.

23Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.

24Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

25Då læresveinane høyrde dette, vart dei heilt forskrekka og sa: «Kven kan då bli frelst?»

26Jesus såg på dei og sa: «For menneske er dette umogleg, men for Gud er alt mogleg.»

27Då tok Peter til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg. Kva skal vi få?»

28Jesus sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Ved gjenfødinga, når Menneskesonen sit på herlegdomstrona si, skal de som har følgt meg, òg sitja på tolv tronar og døma dei tolv stammane i Israel.

29Og kvar den som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller kone eller born eller åkrar for mitt namns skuld, skal få hundre gonger att og arva evig liv.

30Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»

17Då han gav seg av stad, kom ein mann springande, fall på kne framfor han og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

18Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin – det er Gud.

19Du kjenner boda: Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal ikkje svindla nokon, du skal æra far din og mor di.»

20Han sa til han: «Meister, alt dette har eg halde frå eg var ung.»

21Jesus såg på han med kjærleik og sa: «Éin ting manglar du: Gå bort, sel alt du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørkna ved dette ordet og gjekk sorgfull bort, for han eigde mykje.

23Jesus såg seg omkring og sa til læresveinane: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!»

24Læresveinane vart forskrekka over orda hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Born, kor vanskeleg det er å koma inn i Guds rike!

25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

26Då vart dei endå meir forskrekka og sa til kvarandre: «Kven kan då bli frelst?»

27Jesus såg på dei og sa: «For menneske er det umogleg, men ikkje for Gud. For alt er mogleg for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg.»

29Jesus sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Ingen har forlate hus eller brør eller systrer eller mor eller far eller born eller åkrar for mi skuld og for evangeliet si skuld,

30utan at han får hundre gonger att no i denne tida – hus og brør og systrer og mødrer og born og åkrar, saman med forfølgingar – og i den komande verda evig liv.

31Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»

Lukas(du leser)

18Ein av rådsherrane spurde han: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

19Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin, det er Gud.

20Du kjenner boda: Du skal ikkje bryta ekteskapet, du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal æra far din og mor di.»

21Han svara: «Alt dette har eg halde frå eg var ung.»

22Då Jesus høyrde det, sa han til han: «Éin ting manglar du enno: Sel alt du eig og del ut til dei fattige, så skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men då han høyrde dette, vart han svært sorgfull, for han var overlag rik.

24Då Jesus såg dette, sa han: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!

25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

26Dei som høyrde det, sa: «Kven kan då bli frelst?»

27Han svara: «Det som er umogleg for menneske, er mogleg for Gud.»

28Peter sa: «Sjå, vi har forlate alt vårt og følgt deg.»

29Då sa Jesus til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Det finst ingen som har forlate hus eller kone eller brør eller foreldre eller born for Guds rike skuld,

30som ikkje skal få att mangedobbelt i denne tida, og i den komande verda evig liv.»

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet.
Ἔλεγεν ⸀δὲ παραβολὴν αὐτοῖς πρὸς τὸ δεῖν πάντοτε προσεύχεσθαι ⸀αὐτοὺς καὶ μὴ ἐγκακεῖν,
Han sa: «I ein by var det ein domar som ikkje frykta Gud og ikkje brydde seg om menneske.
λέγων· Κριτής τις ἦν ἔν τινι πόλει τὸν θεὸν μὴ φοβούμενος καὶ ἄνθρωπον μὴ ἐντρεπόμενος.
I same byen var det ei enkje som kom til han gong på gong og sa: 'Hjelp meg å få rett overfor motparten min!'
χήρα δὲ ἦν ἐν τῇ πόλει ἐκείνῃ καὶ ἤρχετο πρὸς αὐτὸν λέγουσα· Ἐκδίκησόν με ἀπὸ τοῦ ἀντιδίκου μου.
Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: 'Endå eg ikkje fryktar Gud og ikkje bryr meg om menneske,
καὶ οὐκ ⸀ἤθελεν ἐπὶ χρόνον, μετὰ ⸂ταῦτα δὲ⸃ εἶπεν ἐν ἑαυτῷ· Εἰ καὶ τὸν θεὸν οὐ φοβοῦμαι ⸂οὐδὲ ἄνθρωπον⸃ ἐντρέπομαι,
vil eg hjelpa denne enkja å få rett, for ho plagar meg stadig. Elles kjem ho til slutt og slår meg ut.'»
διά γε τὸ παρέχειν μοι κόπον τὴν χήραν ταύτην ἐκδικήσω αὐτήν, ἵνα μὴ εἰς τέλος ἐρχομένη ὑπωπιάζῃ με.
Og Herren sa: «Høyr kva den urettferdige domaren seier!
εἶπεν δὲ ὁ κύριος· Ἀκούσατε τί ὁ κριτὴς τῆς ἀδικίας λέγει·
Skulle ikkje då Gud skaffa rett til sine utvalde, dei som ropar til han dag og natt? Vil han drygja med å hjelpa dei?
ὁ δὲ θεὸς οὐ μὴ ποιήσῃ τὴν ἐκδίκησιν τῶν ἐκλεκτῶν αὐτοῦ τῶν βοώντων ⸀αὐτῷ ἡμέρας καὶ νυκτός, καὶ ⸀μακροθυμεῖ ἐπʼ αὐτοῖς;
Eg seier dykk: Han skal skaffa dei rett, og det snart! Men når Menneskesonen kjem, vil han då finna trua på jorda?»
λέγω ὑμῖν ὅτι ποιήσει τὴν ἐκδίκησιν αὐτῶν ἐν τάχει. πλὴν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐλθὼν ἆρα εὑρήσει τὴν πίστιν ἐπὶ τῆς γῆς;
Til nokre som stolte på at dei sjølve var rettferdige, og forakta dei andre, fortalde han denne likninga:
Εἶπεν δὲ ⸀καὶ πρός τινας τοὺς πεποιθότας ἐφʼ ἑαυτοῖς ὅτι εἰσὶν δίκαιοι καὶ ἐξουθενοῦντας τοὺς λοιποὺς τὴν παραβολὴν ταύτην·
«To menn gjekk opp til tempelet for å be. Den eine var ein farisear og den andre ein tollar.
Ἄνθρωποι δύο ἀνέβησαν εἰς τὸ ἱερὸν προσεύξασθαι, ⸀ὁ εἷς Φαρισαῖος καὶ ὁ ἕτερος τελώνης.
Farisearen stod for seg sjølv og bad slik: 'Gud, eg takkar deg for at eg ikkje er som andre menneske, som er røvarar, urettferdige og ekteskapsbrytarar, eller som denne tollaren.
ὁ Φαρισαῖος σταθεὶς ⸂πρὸς ἑαυτὸν ταῦτα⸃ προσηύχετο· Ὁ θεός, εὐχαριστῶ σοι ὅτι οὐκ εἰμὶ ⸀ὥσπερ οἱ λοιποὶ τῶν ἀνθρώπων, ἅρπαγες, ἄδικοι, μοιχοί, ἢ καὶ ὡς οὗτος ὁ τελώνης·
Eg fastar to gonger i veka og gjev tiend av alt eg skaffar meg.'
νηστεύω δὶς τοῦ σαββάτου, ⸀ἀποδεκατῶ πάντα ὅσα κτῶμαι.
Men tollaren stod langt borte og ville ikkje eingong lyfta auga mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, ver meg syndar nådig!'
⸂ὁ δὲ⸃ τελώνης μακρόθεν ἑστὼς οὐκ ἤθελεν οὐδὲ τοὺς ὀφθαλμοὺς ⸂ἐπᾶραι εἰς τὸν οὐρανόν⸃, ἀλλʼ ⸀ἔτυπτε τὸ στῆθος ⸀αὐτοῦ λέγων· Ὁ θεός, ἱλάσθητί μοι τῷ ἁμαρτωλῷ.
Eg seier dykk: Det var denne som gjekk heim rettferdiggjord, ikkje den andre. For kvar den som opphøgjer seg sjølv, skal gjerast låg, og den som gjer seg sjølv låg, skal opphøgjast.»
λέγω ὑμῖν, κατέβη οὗτος δεδικαιωμένος εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ ⸂παρʼ ἐκεῖνον⸃· ὅτι πᾶς ὁ ὑψῶν ἑαυτὸν ταπεινωθήσεται, ὁ δὲ ταπεινῶν ἑαυτὸν ὑψωθήσεται.
Dei bar også små born til han, for at han skulle røra ved dei. Då læresveinane såg det, tala dei strengt til dei.
Προσέφερον δὲ αὐτῷ καὶ τὰ βρέφη ἵνα αὐτῶν ἅπτηται· ἰδόντες δὲ οἱ μαθηταὶ ⸀ἐπετίμων αὐτοῖς.
Men Jesus kalla dei til seg og sa: «Lat dei små borna koma til meg, og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til.
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸂προσεκαλέσατο αὐτὰ λέγων⸃· Ἄφετε τὰ παιδία ἔρχεσθαι πρός με καὶ μὴ κωλύετε αὐτά, τῶν γὰρ τοιούτων ἐστὶν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»
ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὃς ⸀ἂν μὴ δέξηται τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ ὡς παιδίον, οὐ μὴ εἰσέλθῃ εἰς αὐτήν.
Ein av rådsherrane spurde han: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
Καὶ ἐπηρώτησέν τις αὐτὸν ἄρχων λέγων· Διδάσκαλε ἀγαθέ, τί ποιήσας ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω;
Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin, det er Gud.
εἶπεν δὲ αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Τί με λέγεις ἀγαθόν; οὐδεὶς ἀγαθὸς εἰ μὴ εἷς ὁ θεός.
Du kjenner boda: Du skal ikkje bryta ekteskapet, du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal æra far din og mor di.»
τὰς ἐντολὰς οἶδας· Μὴ μοιχεύσῃς, Μὴ φονεύσῃς, Μὴ κλέψῃς, Μὴ ψευδομαρτυρήσῃς, Τίμα τὸν πατέρα σου καὶ τὴν ⸀μητέρα.
Han svara: «Alt dette har eg halde frå eg var ung.»
ὁ δὲ εἶπεν· Ταῦτα πάντα ⸀ἐφύλαξα ἐκ νεότητος ⸀μου.
Då Jesus høyrde det, sa han til han: «Éin ting manglar du enno: Sel alt du eig og del ut til dei fattige, så skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
ἀκούσας ⸀δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Ἔτι ἕν σοι λείπει· πάντα ὅσα ἔχεις πώλησον καὶ διάδος πτωχοῖς, καὶ ἕξεις θησαυρὸν ἐν ⸀οὐρανοῖς, καὶ δεῦρο ἀκολούθει μοι.
Men då han høyrde dette, vart han svært sorgfull, for han var overlag rik.
ὁ δὲ ἀκούσας ταῦτα περίλυπος ⸀ἐγενήθη, ἦν γὰρ πλούσιος σφόδρα.
Då Jesus såg dette, sa han: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!
Ἰδὼν δὲ αὐτὸν ὁ ⸀Ἰησοῦς εἶπεν· Πῶς δυσκόλως οἱ τὰ χρήματα ἔχοντες ⸂εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσπορεύονται⸃·
Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
εὐκοπώτερον γάρ ἐστιν κάμηλον διὰ ⸂τρήματος βελόνης⸃ εἰσελθεῖν ἢ πλούσιον εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελθεῖν.
Dei som høyrde det, sa: «Kven kan då bli frelst?»
Εἶπαν δὲ οἱ ἀκούσαντες· Καὶ τίς δύναται σωθῆναι;
Han svara: «Det som er umogleg for menneske, er mogleg for Gud.»
ὁ δὲ εἶπεν· Τὰ ἀδύνατα παρὰ ἀνθρώποις δυνατὰ ⸂παρὰ τῷ θεῷ ἐστιν⸃.
Peter sa: «Sjå, vi har forlate alt vårt og følgt deg.»
Εἶπεν δὲ ⸀ὁ Πέτρος· Ἰδοὺ ἡμεῖς ⸂ἀφέντες τὰ ἴδια⸃ ἠκολουθήσαμέν σοι.
Då sa Jesus til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Det finst ingen som har forlate hus eller kone eller brør eller foreldre eller born for Guds rike skuld,
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν ὅτι οὐδείς ἐστιν ὃς ἀφῆκεν οἰκίαν ἢ ⸂γυναῖκα ἢ ἀδελφοὺς ἢ γονεῖς⸃ ἢ τέκνα ἕνεκεν τῆς βασιλείας τοῦ θεοῦ,
som ikkje skal få att mangedobbelt i denne tida, og i den komande verda evig liv.»
ὃς ⸀οὐχὶ μὴ ⸀ἀπολάβῃ πολλαπλασίονα ἐν τῷ καιρῷ τούτῳ καὶ ἐν τῷ αἰῶνι τῷ ἐρχομένῳ ζωὴν αἰώνιον.
Han tok dei tolv med seg og sa til dei: «Sjå, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetane har skrive om Menneskesonen, skal oppfyllast.
Παραλαβὼν δὲ τοὺς δώδεκα εἶπεν πρὸς αὐτούς· Ἰδοὺ ἀναβαίνομεν εἰς ⸀Ἰερουσαλήμ, καὶ τελεσθήσεται πάντα τὰ γεγραμμένα διὰ τῶν προφητῶν τῷ υἱῷ τοῦ ἀνθρώπου·
For han skal overgjevast til heidningfolka og bli håna og mishandla og spytta på.
παραδοθήσεται γὰρ τοῖς ἔθνεσιν καὶ ἐμπαιχθήσεται καὶ ὑβρισθήσεται καὶ ἐμπτυσθήσεται,
Dei skal piska han og slå han i hel, og på den tredje dagen skal han stå opp att.»
καὶ μαστιγώσαντες ἀποκτενοῦσιν αὐτόν, καὶ τῇ ἡμέρᾳ τῇ τρίτῃ ἀναστήσεται.
Men dei skjøna ikkje noko av dette. Desse orda var løynde for dei, og dei forstod ikkje det som vart sagt.
καὶ αὐτοὶ οὐδὲν τούτων συνῆκαν, καὶ ἦν τὸ ῥῆμα τοῦτο κεκρυμμένον ἀπʼ αὐτῶν, καὶ οὐκ ἐγίνωσκον τὰ λεγόμενα.
Då han nærma seg Jeriko, sat det ein blind mann ved vegen og tigga.
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ ἐγγίζειν αὐτὸν εἰς Ἰεριχὼ τυφλός τις ἐκάθητο παρὰ τὴν ὁδὸν ⸀ἐπαιτῶν.
Han høyrde ein folkemengde som gjekk forbi, og spurde kva som gjekk føre seg.
ἀκούσας δὲ ὄχλου διαπορευομένου ἐπυνθάνετο ⸀τί εἴη τοῦτο·
Dei fortalde han at Jesus frå Nasaret kom forbi.
ἀπήγγειλαν δὲ αὐτῷ ὅτι Ἰησοῦς ὁ Ναζωραῖος παρέρχεται.
Då ropa han: «Jesus, Davids son, miskunna deg over meg!»
καὶ ἐβόησεν λέγων· Ἰησοῦ υἱὲ Δαυίδ, ἐλέησόν με.
Dei som gjekk føre, tala strengt til han og bad han teia. Men han ropa endå høgare: «Davids son, miskunna deg over meg!»
καὶ οἱ προάγοντες ἐπετίμων αὐτῷ ἵνα ⸀σιγήσῃ· αὐτὸς δὲ πολλῷ μᾶλλον ἔκραζεν· Υἱὲ Δαυίδ, ἐλέησόν με.
Jesus stansa og bad om at mannen skulle førast til han. Då han kom nær, spurde Jesus han:
σταθεὶς δὲ ⸀ὁ Ἰησοῦς ἐκέλευσεν αὐτὸν ἀχθῆναι πρὸς αὐτόν. ἐγγίσαντος δὲ αὐτοῦ ἐπηρώτησεν αὐτόν·
«Kva vil du eg skal gjera for deg?» Han svara: «Herre, lat meg få synet att!»
⸀Τί σοι θέλεις ποιήσω; ὁ δὲ εἶπεν· Κύριε, ἵνα ἀναβλέψω.
Jesus sa til han: «Få synet ditt att! Trua di har frelst deg.»
καὶ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Ἀνάβλεψον· ἡ πίστις σου σέσωκέν σε.
Straks kunne han sjå, og han følgde Jesus og prisa Gud. Og alt folket som såg det, lova Gud.
καὶ παραχρῆμα ἀνέβλεψεν, καὶ ἠκολούθει αὐτῷ δοξάζων τὸν θεόν. καὶ πᾶς ὁ λαὸς ἰδὼν ἔδωκεν αἶνον τῷ θεῷ.