LukasKapittel 6

Vis apostleneJesu 12 utvalgte disipler

Jesus valgte ut tolv menn som sine nærmeste disipler. De skulle være med ham, og han ville sende dem ut for å forkynne.

1
Simon Peter

Fisker fra Betsaida, leder blant apostlene

også kalt Kefas
2
Andreas

Peters bror, opprinnelig disippel av Johannes døperen

3
Jakob

Sønn av Sebedeus, bror av Johannes

en av "tordensønnene"
4
Johannes

Sønn av Sebedeus, "den disippel Jesus elsket"

en av "tordensønnene"
5
Filip

Fra Betsaida, førte Natanael til Jesus

6
Bartolomeus

Trolig samme som Natanael

7
Tomas

Kalles også Didymus (tvilling)

kjent som "tvileren"
8
Matteus

Toller, også kalt Levi

skrev Matteusevangeliet
9
Jakob, sønn av Alfeus

Kalles "den lille" eller "den yngre"

10
Taddeus

Også kalt Judas, sønn av Jakob

11
Simon Seloten

Tidligere medlem av selotene (motstandsbevegelsen)

12
Judas Iskariot

Forræderen som utleverte Jesus

Parallelle tekster4 paralleller i dette kapitlet
SaligprisningeneML

Matteus har ni saligprisninger, Lukas har fire pluss fire ve-rop.

3«Sæle er dei som er fattige i ånda, for himmelriket høyrer dei til.

4Sæle er dei som sørgjer, for dei skal bli trøysta.

5Sæle er dei audmjuke, for dei skal arva jorda.

6Sæle er dei som hungrar og tørstar etter rettferd, for dei skal bli metta.

7Sæle er dei miskunnsame, for dei skal få miskunn.

8Sæle er dei reine i hjartet, for dei skal sjå Gud.

9Sæle er dei som skaper fred, for dei skal kallast Guds søner.

10Sæle er dei som blir forfølgde for rettferds skuld, for himmelriket høyrer dei til.

11Sæle er de når folk spottar dykk og forfølgjer dykk og talar alle slag vondt mot dykk på lygn for mi skuld.

12Gled dykk og jubla, for løna dykkar er stor i himmelen! For slik forfølgde dei profetane som var før dykk.

Lukas(du leser)

20Han lyfte blikket mot læresveinane sine og sa: «Sæle er de fattige, for Guds rike er dykkar.

21Sæle er de som no svelt, for de skal mettast. Sæle er de som no græt, for de skal le.

22Sæle er de når menneske hatar dykk, støyter dykk ut, spottar dykk og kastar ut namnet dykkar som noko vondt for Menneskesonen si skuld.

23Gled dykk på den dagen og hoppa av fryd! For sjå, løna dykkar er stor i himmelen. På same vis gjorde fedrane deira med profetane.

24Men ve dykk rike, for de har alt fått trøysta dykkar.

25Ve dykk som no er mette, for de skal svelta. Ve dykk som no ler, for de skal sørgja og gråta.

26Ve dykk når alle menneske talar vel om dykk, for slik gjorde fedrane deira med dei falske profetane.

Den gylne regelML

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

MatteusMatt 7:12

12Alt de vil at andre skal gjera mot dykk, det skal de òg gjera mot dei. For dette er lova og profetane.

Lukas(du leser)

31Slik de vil at andre skal gjera mot dykk, slik skal de gjera mot dei.

De tolv utvalgtMML

Listen over de tolv apostlene.

1Han kalla til seg dei tolv læresveinane sine og gav dei makt over ureine ånder, så dei kunne driva dei ut, og til å lækja all sjukdom og alle plager.

2Dette er namna på dei tolv apostlane: Først Simon, som vert kalla Peter, og Andreas, bror hans, så Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans,

3Filip og Bartolomeus, Tomas og Matteus, tollaren, Jakob, son til Alfeus, og Taddeus,

4Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som svika han.

13Han gjekk opp på fjellet og kalla til seg dei han sjølv ville, og dei kom til han.

14Han utnemnde tolv som skulle vera med han, og som han ville senda ut for å forkynna

15og ha makt til å driva ut vonde ånder.

16Desse tolv utnemnde han: Simon, som han gav namnet Peter,

17Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob – desse gav han tilnamnet Boanerges, som tyder «toredensønene» –

18og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, son til Alfeus, og Taddeus og Simon Kananaios

19og Judas Iskariot, han som sveik han.

Lukas(du leser)

12I dei dagane gjekk han ut til fjellet for å be, og han var der heile natta i bøn til Gud.

13Då det vart dag, kalla han til seg læresveinane sine og valde ut tolv av dei, som han kalla apostlar:

14Simon, som han òg kalla Peter, og Andreas, bror hans, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15Matteus og Tomas, Jakob, son til Alfeus, og Simon som vart kalla seloten,

16Judas, son til Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikaren.

De to husbyggerneML

Avslutningen på bergprekenen/slettetalen.

24Difor: Kvar den som høyrer desse orda mine og gjer etter dei, kan liknast med ein klok mann som bygde huset sitt på fjell.

25Regnet auste ned, elvane fløymde over, og vindane bles og slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var grunnlagt på fjell.

26Men kvar den som høyrer desse orda mine og ikkje gjer etter dei, kan liknast med ein uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.

27Regnet auste ned, elvane fløymde over, og vindane bles og slo mot huset. Og det fall, og fallet var stort.

Lukas(du leser)

47Alle som kjem til meg og høyrer orda mine og gjer etter dei – eg skal visa dykk kven dei liknar:

48Dei liknar ein mann som bygde eit hus. Han grov djupt og la grunnmuren på fjell. Då flaumen kom, braut elva mot huset, men klarte ikkje å rikka det, for det var godt bygd.

49Men den som høyrer og ikkje gjer etter det, liknar ein mann som bygde eit hus på bakken utan grunnmur. Elva braut mot det, og straks rasa det saman, og huset vart heilt øydelagt.

Det hende ein sabbat at Jesus gjekk gjennom kornåkrane, og læresveinane hans plukka aks, gneid dei mellom hendene og åt.
Det skjedde en sabbat at han gikk gjennom kornåkrene, og disiplene plukket aks, gned dem mellom hendene og spiste.
Nokre av farisearane sa: «Kvifor gjer de det som ikkje er tillate på sabbaten?»
Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»
Jesus svara dei: «Har de ikkje lese kva David gjorde då han og følgjet hans var svoltne?
Jesus svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham, sultet?
Han gjekk inn i Guds hus, tok skodebrøda og åt, og gav til dei som var med han – brød som ingen andre enn prestane har lov til å eta.»
Han gikk inn i Guds hus, tok skuebrødene og spiste, og ga til dem som var med ham – brød som bare prestene har lov til å spise.»
Og han sa til dei: «Menneskesonen er herre over sabbaten.»
Og han sa til dem: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
Ein annan sabbat gjekk han inn i synagogen og underviste. Der var det ein mann som hadde ei vissen høgre hand.
En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann som hadde en vissen høyre hånd.
Dei skriftlærde og farisearane heldt auge med han for å sjå om han ville lækja på sabbaten, så dei kunne finna noko å klaga han for.
De skriftlærde og fariseerne holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne noe å anklage ham for.
Men han visste kva dei tenkte, og sa til mannen med den visne handa: «Reis deg og kom fram her!» Han reiste seg og kom fram.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og still deg fram her.» Han reiste seg og sto der.
Jesus sa til dei: «Eg spør dykk: Er det tillate på sabbaten å gjera godt eller å gjera vondt, å berga liv eller å øydeleggja det?»
Jesus sa til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det?»
Han såg seg rundt på dei alle og sa til mannen: «Rett ut handa di!» Han gjorde det, og handa hans vart frisk att.
Han så seg omkring på dem alle og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen.
Men dei vart fulle av raseri og snakka seg imellom om kva dei kunne gjera med Jesus.
Da ble de fylt av vanvidd og talte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.
I dei dagane gjekk han ut til fjellet for å be, og han var der heile natta i bøn til Gud.
I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
Då det vart dag, kalla han til seg læresveinane sine og valde ut tolv av dei, som han kalla apostlar:
Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:
Simon, som han òg kalla Peter, og Andreas, bror hans, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,
Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,
Matteus og Tomas, Jakob, son til Alfeus, og Simon som vart kalla seloten,
Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt seloten,
Han gjekk ned med dei og vart ståande på ei slette. Der var ein stor flokk av læresveinane hans og ei stor mengd folk frå heile Judea og Jerusalem og frå kysten ved Tyros og Sidon.
Han gikk ned sammen med dem og stanset på en slette. Der var en stor skare av disiplene hans og en mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyros og Sidon.
Dei var komne for å høyra han og bli lækte for sjukdomane sine. Dei som var plaga av ureine ånder, vart òg friske.
De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. De som var plaget av urene ånder, ble også gjort friske.
Heile folkemengda prøvde å røra ved han, for det gjekk kraft ut frå han som lækte alle.
Hele folkemengden forsøkte å røre ved ham, for det gikk kraft ut fra ham, og han helbredet alle.
Han lyfte blikket mot læresveinane sine og sa: «Sæle er de fattige, for Guds rike er dykkar.
Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
Sæle er de som no svelt, for de skal mettast. Sæle er de som no græt, for de skal le.
Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
Sæle er de når menneske hatar dykk, støyter dykk ut, spottar dykk og kastar ut namnet dykkar som noko vondt for Menneskesonen si skuld.
Salige er dere når mennesker hater dere, når de støter dere ut og håner dere og forkaster navnet deres som ondt – for Menneskesønnens skyld.
Gled dykk på den dagen og hoppa av fryd! For sjå, løna dykkar er stor i himmelen. På same vis gjorde fedrane deira med profetane.
Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For stor er lønnen deres i himmelen. Slik gjorde også fedrene deres mot profetene.
Men ve dykk rike, for de har alt fått trøysta dykkar.
Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.
Ve dykk som no er mette, for de skal svelta. Ve dykk som no ler, for de skal sørgja og gråta.
Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
Ve dykk når alle menneske talar vel om dykk, for slik gjorde fedrane deira med dei falske profetane.
Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde også fedrene deres mot de falske profetene.
Men til dykk som høyrer, seier eg: Elsk fiendane dykkar, gjer vel mot dei som hatar dykk,
Men til dere som hører, sier jeg: Elsk fiendene deres, gjør godt mot dem som hater dere,
velsign dei som forbannar dykk, be for dei som mishandlar dykk.
velsign dem som forbanner dere, be for dem som mishandler dere.
Slår nokon deg på kinnet, så by fram det andre òg. Tek nokon kappa di, så nekt han ikkje skjorta heller.
Slår noen deg på kinnet, så by frem det andre også. Tar noen kappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kjortelen.
Gjev til alle som bed deg, og krev ikkje att det som nokon tek frå deg.
Gi til hver som ber deg, og krever noen tilbake det som er ditt, så krev det ikke igjen.
Slik de vil at andre skal gjera mot dykk, slik skal de gjera mot dei.
Og slik dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.
Om de elskar dei som elskar dykk, kva takk har de for det? Også syndarane elskar dei som elskar dei.
Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker dem som elsker dem.
Og om de gjer vel mot dei som gjer vel mot dykk, kva takk har de for det? Også syndarane gjer det same.
Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme.
Og om de låner til dei de vonar å få att frå, kva takk har de for det? Også syndarar låner til syndarar for å få like mykje att.
Og om dere låner ut til dem dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få like mye tilbake.
Men elsk fiendane dykkar, gjer vel og lån utan å venta noko att. Då skal løna dykkar vera stor, og de skal vera søner av Den Høgste. For han er god mot dei utakksame og vonde.
Nei, elsk fiendene deres, gjør godt og lån ut uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
Ver miskunnsame, slik Far dykkar er miskunnsam.
Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
Døm ikkje, så skal de ikkje dømmast. Fordøm ikkje, så skal de ikkje fordømmast. Tilgjev, så skal de tilgjevast.
Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
Gjev, så skal det gjevast dykk. Eit godt mål, pressa saman, rista og rennande over, skal dei gje dykk i fanget. For med det målet de måler med, skal det målast opp att til dykk.
Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, presset sammen, ristet og overfylt, skal bli gitt i fanget deres. For med det målet dere måler med, skal det bli målt tilbake til dere.
Han fortalde dei òg ei likning: «Kan ein blind leia ein blind? Vil ikkje begge falla i grøfta?
Han fortalte dem også en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?
Ein lærling står ikkje over læraren sin, men når han er fullt opplært, blir han som læraren sin.
En disippel står ikke over sin lærer, men enhver som er fullt utlært, skal bli som sin lærer.
Kvifor ser du flisa i auga til bror din, men legg ikkje merke til bjelken i ditt eige auga?
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?
Korleis kan du seia til bror din: 'Bror, lat meg ta flisa ut av auga ditt,' når du ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Ta først bjelken ut av ditt eige auga! Då kan du sjå klårt nok til å ta flisa ut av auga til bror din.
Hvordan kan du si til din bror: 'Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt', når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da kan du se klart og ta flisen ut av din brors øye.
For eit godt tre ber ikkje dårleg frukt, og eit dårleg tre ber ikkje god frukt.
Et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer ikke god frukt.
Kvart tre blir kjent på frukta si. Ein plukkar ikkje fiken av tistlar, og ein haustar ikkje druer av tornebuskar.
Hvert tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tornebusker og høster ikke druer av tornekratt.
Eit godt menneske ber fram det gode frå det gode skattkammeret i hjartet sitt, og eit vondt menneske ber fram det vonde frå det vonde. For det hjartet er fullt av, talar munnen.
Et godt menneske bærer frem det gode fra hjertets gode skattkammer, og et ondt menneske bærer frem det onde fra det onde. For av hjertets overflod taler munnen.
Kvifor kallar de meg 'Herre, Herre!' og gjer ikkje det eg seier?
Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre', men gjør ikke det jeg sier?
Alle som kjem til meg og høyrer orda mine og gjer etter dei – eg skal visa dykk kven dei liknar:
Hver den som kommer til meg og hører mine ord og handler etter dem – jeg skal vise dere hvem han ligner:
Dei liknar ein mann som bygde eit hus. Han grov djupt og la grunnmuren på fjell. Då flaumen kom, braut elva mot huset, men klarte ikkje å rikka det, for det var godt bygd.
Han ligner en mann som bygde et hus. Han gravde og grov dypt, og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.
Men den som høyrer og ikkje gjer etter det, liknar ein mann som bygde eit hus på bakken utan grunnmur. Elva braut mot det, og straks rasa det saman, og huset vart heilt øydelagt.
Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Da elven brøt mot det, falt det straks sammen, og sammenbruddet av det huset ble stort.»