JesajaKapittel 14

For Herren skal vise barmhjertighet mot Jakob og igjen velge Israel. Han skal la dem bo i sitt eget land, og fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
For Herren skal forbarma seg over Jakob og endå ein gong velja ut Israel. Han skal la dei bu i sitt eige land, og framande skal slutta seg til dei og halda seg til Jakobs hus.
Folkene skal ta dem med og føre dem til deres hjemsted. Israels hus skal eie dem som tjenere og tjenestepiker i Herrens land. De skal ta til fange dem som holdt dem fanget, og herske over dem som undertrykte dem.
Folkeslag skal ta dei med seg og føra dei heim att. Israels hus skal eiga dei som tenarar og tenestejenter i Herrens land. Dei skal ta til fange dei som heldt dei fanga, og rå over dei som plaga dei.
På den dagen da Herren gir deg hvile fra din smerte og uro, og fra det harde slaveriet du ble pålagt,
Den dagen Herren gjev deg kvile frå di smerte og uro, og frå det harde arbeidet du vart tvinga til,
skal du stemme i denne spottesangen mot Babylons konge og si: Å, hvordan har undertrykkeren fått sin ende! Raseriet er over!
då skal du stemma i denne spottsongen mot kongen av Babel og seia: Sjå korleis undertrykkjaren har fått ein ende! Raseriet er slutt!
Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.
Herren har brote staven til dei gudlause, septeren til dei som rådde.
Han som slo folkene i vrede med slag uten opphør, han som undertrykte nasjonene i sinne, forfulgt uten å holde tilbake.
Han som slo folkeslaga i vreide med slag utan stans, han som undertrykte nasjonane i sinne, blir no forfølgd utan at nokon held tilbake.
Hele jorden hviler og har ro, de bryter ut i jubel.
Heile jorda har fått kvile og ro. Dei bryt ut i jubel.
Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, kommer ingen hogstmann opp mot oss.
Sjølv sypressane gleder seg over deg, sedrane frå Libanon: «Sidan du vart lagd ned, kjem ingen hoggar opp mot oss.»
Dødsriket der nede bringes i bevegelse for din skyld, for å møte deg når du kommer. Det vekker skyggeåndene for deg, alle jordens ledere. Det reiser alle folkenes konger fra sine troner.
Dødsriket der nede skjelv når det møter deg. Det vekkjer skuggane for di skuld, alle leiarane på jorda. Det reiser opp frå tronane deira alle kongane over nasjonane.
Alle skal ta til orde og si til deg: Også du er blitt svak som oss, du er blitt lik oss!
Alle tek til orde og seier til deg: «Du òg har vorte maktlaus som vi, du har vorte lik oss!»
Din prakt er styrtet ned til dødsriket, sammen med lyden av dine harper. Under deg er det redd et leie av mark, og ormer er ditt dekke.
Din prakt er styrta ned til dødsriket, saman med bruset frå harpene dine. Makk er lægjet under deg, og ormar er teppet over deg.
Hvordan er du falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som undertrykte folkeslagene.
Å, kor du har falle frå himmelen, du strålande stjerne, son av morgonroden! Du er kasta ned til jorda, du som slo ned folkeslaga!
Du sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens fjell lengst i nord.
Du sa i hjartet ditt: «Eg vil stiga opp til himmelen. Høgare enn Guds stjerner vil eg reisa trona mi. Eg vil sitja på forsamlingsfjellet lengst i nord.
Jeg vil stige opp over skyenes høyder, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
Eg vil stiga opp over skyhøgdene, gjera meg lik Den Høgste.»
Men ned til dødsriket skal du støtes, til gravens dypeste dyp.
Men ned til dødsriket blir du støytt, til det djupaste av grava.
De som ser deg, skal stirre på deg og granske deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongeriker?
Dei som ser deg, stirar på deg, dei granskar deg nøye: «Er dette mannen som fekk jorda til å skjelva og rika til å rista,
Han som gjorde verden til en ørken og la byene i grus, som aldri lot sine fanger vende hjem.
som gjorde verda til ei ørken og la byane i grus, som aldri lét fangane sine fara heim?»
Alle folkenes konger, alle sammen, ligger med ære, hver i sin grav.
Alle kongane over nasjonane, alle saman, ligg med ære, kvar i sitt gravhus.
Men du er kastet bort fra din grav som et avskyelig skudd, kledd i drepte som er gjennomboret av sverd, som går ned til gravens steiner, lik et nedtråkket lik.
Men du er kasta bort frå grava di som ein avskyeleg grein, dekt av drepne menn som er gjennombora av sverd, dei som går ned til steinane i grava, som eit lik som er trakka ned.
Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du ødela ditt land og drepte ditt folk. Aldri mer skal ondskapsfulles ætt bli nevnt.
Du skal ikkje vera saman med dei i grava, for du øydela landet ditt og drap folket ditt. Aldri meir skal ætta til dei vonde nemnast.
Gjør slaktebenken klar for hans sønner på grunn av fedrenes synd! De skal ikke reise seg og ta jorden i eie og fylle verden med byer.
Gjer klar slaktarbenken for sønene hans på grunn av synda til fedrane deira! Dei skal ikkje reisa seg og ta jorda i eige og fylla jordflata med byar.
Jeg vil reise meg mot dem, sier Herren Sebaot. Jeg vil utrydde fra Babylon navn og rest, avkom og etterkommere, sier Herren.
Eg skal reisa meg mot dei, seier Herren over hærskarane. Eg skal rydda ut frå Babel namn og rest, avkom og etterkomarar, seier Herren.
Jeg vil gjøre den til bolig for pinnsvin og til sumper av vann. Jeg vil feie den bort med ødeleggelsens kost, sier Herren Sebaot.
Eg skal gjera byen til ein eigedom for pinnsvin og til sumpar. Eg skal feia han bort med øydelegginga sin sopelime, seier Herren over hærskarane.
Herren Sebaot har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har bestemt, slik skal det stå fast.
Herren over hærskarane har svore: Sanneleg, slik eg har tenkt det, slik skal det skje, og slik eg har planlagt det, slik skal det stå fast:
Jeg vil knuse Assyria i mitt land og trampe ham ned på mine fjell. Hans åk skal tas bort fra dem, og hans byrde skal løftes av deres skulder.
Eg vil knusa Assyria i landet mitt, og på fjella mine vil eg trampa han ned. Åket hans skal takast bort frå dei, og børa hans skal løftast av skuldra deira.
Dette er planen som er lagt for hele jorden, og dette er hånden som er utstrakt over alle folkene.
Dette er planen som er lagd for heile jorda, og dette er handa som er rekt ut over alle nasjonane.
For Herren Sebaot har bestemt det, hvem kan gjøre det til intet? Hans hånd er utstrakt, hvem kan vende den tilbake?
For Herren over hærskarane har planlagt det, og kven kan hindra det? Hans hand er rekt ut, og kven kan dra henne tilbake?
I det året kong Akas døde, kom dette budskapet:
I det året kong Akas døydde, kom dette bodskapet:
Gled deg ikke, hele Filisterland, over at staven som slo deg, er brutt. For fra slangens rot skal det komme en giftslange, og dens frukt blir en flygende seraf-slange.
Gled deg ikkje, heile Filistia, fordi staven som slo deg, er broten! For frå rota til slangen kjem ein hoggorm, og frukta hans blir ein flygande eldorm.
De fattiges førstefødte skal få beite, og de trengende skal hvile trygt. Men din rot skal jeg la dø av sult, og din rest skal han slå i hjel.
Dei fattigaste skal finna beite, og dei naudlidande skal liggja trygt. Men rota di vil eg drepa med svolt, og resten av deg skal bli drepen.
Jamre deg, du port! Skrik, du by! Smelt bort, hele Filisterland! For fra nord kommer en røyk, og ingen bryter ut av rekkene hans.
Skrik, du port! Rop, du by! Heile Filistia smeltast bort! For frå nord kjem ein røyk, og ingen held seg borte frå rekkjene hans.
Hva skal man svare folkets sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og der finner hans folks fattige tilflukt.
Kva skal ein svara sendeboda frå folket? At Herren har grunnlagt Sion, og der finn dei hjelpelause i folket hans tilflukt.