FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 37

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestoff og gikk inn i Herrens hus.
Då kong Hiskia høyrde dette, reiv han sund kleda sine, kledde seg i sekkestrie og gjekk inn i Herrens hus.
Han sendte Eljakim, som var satt over huset, skriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amots.
Han sende Eljakim, som var forvaltar over huset, og Sjebna, skrivaren, og dei eldste av prestane, kledde i sekkestrie, til profeten Jesaja, son til Amots.
De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, straff og vanære. For barna er kommet til fødselen, men det er ingen kraft til å føde.
Dei sa til han: «Så seier Hiskia: Dette er ein dag med naud, straff og vanære. Borna er komne til fødselen, men det finst ikkje kraft til å føda.
Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsjake, som hans herre, assyrerkongen, har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor opp en bønn for den resten som er igjen.»
Kanskje Herren din Gud vil høyra orda til hovmeisteren, som herren hans, kongen av Assyria, har sendt for å spotta den levande Gud, og straffa han for dei orda som Herren din Gud har høyrt. Så ber du ei bøn for den resten som enno finst.»
Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja.
Då tenarane til kong Hiskia kom til Jesaja,
Jesaja sa til dem: «Si dette til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som assyrerkongens tjenere har spottet meg med.
sa Jesaja til dei: «Så skal de seia til herren dykkar: Så seier Herren: Ver ikkje redd for dei orda du har høyrt, som tenarane til assyrarkongen har spotta meg med.
Se, jeg vil legge en ånd i ham, og han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land. Og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»
Sjå, eg vil leggja ei ånd i han, så han høyrer eit rykte og vender attende til landet sitt. Og eg vil la han falla for sverd i sitt eige land.»
Rabsjake vendte tilbake og fant assyrerkongen i kamp mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde dratt fra Lakisj.
Hovmeisteren vende attende og fann assyrarkongen i kamp mot Libna, for han hadde høyrt at han hadde drege bort frå Lakisj.
Kongen fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Da han hørte dette, sendte han budbærere til Hiskia og sa:
Kongen fekk høyra om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har drege ut for å strida mot deg.» Då han høyrde det, sende han bod til Hiskia og sa:
«Si dette til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i assyrerkongens hånd.
«Så skal de seia til Hiskia, kongen av Juda: Lat ikkje din Gud, som du set di lit til, narra deg når han seier: Jerusalem skal ikkje gjevast i hendene på assyrarkongen.
Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, hvordan de har lagt dem under bann. Og du skulle bli reddet?
Sjå, du har høyrt kva assyrarkongar har gjort med alle land, korleis dei har øydelagt dei heilt. Og du skulle bli berga?
Reddet folkeslagenes guder dem som mine fedre ødela: Gosan, Karan, Resef og Edens barn som var i Telassar?
Har gudane til folkeslaga berga dei som fedrane mine øydela: Gosan, Haran, Resef og folket frå Eden som budde i Telassar?
Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, kongen av byen Sefarva'im, Hena og Ivva?»
Kvar er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen over byane Sefarva'im, Hena og Ivva?»
Hiskia tok brevet fra budbærernes hånd og leste det. Så gikk han opp til Herrens hus, og Hiskia bredte det ut for Herrens ansikt.
Hiskia tok imot brevet frå sendeboda og las det. Så gjekk han opp til Herrens hus, og Hiskia breidde det ut framfor Herren.
Og Hiskia ba til Herren og sa:
Og Hiskia bad til Herren og sa:
«Herre over hærskarene, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens kongeriker. Du har skapt himmelen og jorden.
«Herre over hærskarane, Israels Gud, du som tronar over kjerubane! Du åleine er Gud over alle rike på jorda. Du har skapt himmelen og jorda.
Vend øret ditt hit, Herre, og hør! Åpne øynene dine, Herre, og se! Hør alle Sankeribs ord, han som har sendt bud for å håne den levende Gud.
Bøy øyra ditt, Herre, og høyr! Opna augo dine, Herre, og sjå! Høyr alle orda frå Sankerib, som han har sendt for å spotta den levande Gud.
Det er sant, Herre, at assyrerkongene har lagt øde alle landene og deres eget land.
Det er sant, Herre, at assyrarkongar har lagt øyde alle landa og deira eige land.
De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
Dei har kasta gudane deira på elden, for dei var ikkje gudar, men berre verk av menneskehender, tre og stein. Difor kunne dei øydeleggja dei.
Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens kongeriker kan kjenne at du, Herre, er den eneste.»
Men no, Herre vår Gud, frels oss frå hans hand, så alle rike på jorda kan kjenna at du åleine er Herren.»
Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg angående assyrerkongen Sankerib,
Då sende Jesaja, son til Amots, bod til Hiskia og sa: «Så seier Herren, Israels Gud: Fordi du har bede til meg om assyrarkongen Sankerib,
er dette det ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
så er dette det ordet Herren har tala mot han: Jomfrua, dottera Sion, foraktar deg og spottar deg. Dottera Jerusalem ristar på hovudet etter deg.
Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige!
Kven har du spotta og håna? Mot kven har du heva røysta og lyft augo dine høgt? Mot Israels Heilage!
Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste steder. Jeg hogger ned de høyeste sedrene, de beste sypressene. Jeg når til dens fjerneste høyde, dens tette skog.
Ved tenarane dine har du spotta Herren og sagt: Med mine mange vogner har eg drege opp på høge fjell, til dei fjernaste delane av Libanon. Eg høgg ned dei høgaste sedrane og dei beste sypressane. Eg når til den ytste høgda, til den tettaste skogen.
Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med mine fotsåler tørker jeg ut alle elvene i det beleirede landet.
Eg har grave brønnar og drukke vatn. Med fotsålen min tørkar eg ut alle elvane i det beleira landet.
Har du ikke hørt? For lenge siden planla jeg det. Fra fordums dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje, så du skulle legge befestede byer i grus og ruinhauger.
Har du ikkje høyrt? For lenge sidan avgjorde eg dette, i gamle dagar forma eg det. No har eg late det skje, at du skulle gjera befesta byar til ruinhaugar.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme. De ble som markens gress og grønne urter, som gress på tak og som korn svidd av østenvind før det skyter i aks.
Dei som budde der, var utan kraft, dei var redde og skamfulle. Dei var som gras på marka, som grøne urter, som gras på tak, som korn svidd av vinden før det skyt opp.
Men jeg kjenner din bolig, din utgang og din inngang, og din rasing mot meg.
Men eg kjenner di kvile og din utgang og din inngang, og korleis du rasar mot meg.
Fordi du raser mot meg, og din overmodige tale har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg vil føre deg tilbake den veien du kom.
Fordi du rasar mot meg og din overmod har nådd øyra mine, vil eg setja kroken min i nasen din og beitlet mitt i leppene dine, og føra deg attende på den vegen du kom.
Og dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som spirer av dette. Men det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.
Og dette skal vera teiknet for deg: I år skal de eta det som veks av seg sjølv, og andre året det som veks opp av det. Men tredje året skal de så og hausta, planta vingardar og eta frukta av dei.
Den resten av Judas hus som er blitt berget, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
Den resten som er att av Judas hus, skal igjen slå rot nedover og bera frukt oppover.
For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell skal det komme noen som er berget. Herren over hærskarenes nidkjærhet skal gjøre dette.
For frå Jerusalem skal det gå ut ein rest, og frå Sion-fjellet dei som har sloppe unna. Herren over hærskarane, hans brennande iver skal gjera dette.
Derfor, så sier Herren om assyrerkongen: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte noen pil dit. Han skal ikke komme mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
Difor, så seier Herren om assyrarkongen: Han skal ikkje koma inn i denne byen og ikkje skyta ei pil dit. Han skal ikkje koma mot han med skjold og ikkje kasta opp ein jordvoll mot han.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den vegen han kom, skal han venda attende, og han skal ikkje koma inn i denne byen, seier Herren.
Jeg vil verne om denne byen og frelse den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
Eg vil verna denne byen og frelsa han, for mi eiga skuld og for David, tenaren min, si skuld.»
Herrens engel dro ut og slo i hjel hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da de sto opp tidlig om morgenen, se, da var de alle døde lik.
Då gjekk Herrens engel ut og slo i hel hundre og åttifem tusen mann i den assyriske leiren. Då folk stod opp om morgonen, sjå, då var alle desse døde kroppar.
Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og dro bort. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.
Så braut Sankerib, assyrarkongen, opp og drog bort. Han vende heim og busette seg i Ninive.
Mens han tilba i sin gud Nisroks tempel, slo sønnene hans, Adrammelek og Sareser, ham i hjel med sverd. De flyktet til landet Ararat, og hans sønn Esarhaddon ble konge etter ham.
Medan han tilbad i tempelet til guden sin Nisrok, slo sønene hans, Adrammelek og Sareser, han i hel med sverd og rømde til landet Ararat. Og son hans Esarhaddon vart konge etter han.
←→