JesajaKapittel 58

Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hald ikkje att! Lyft røysta di som ein basun! Forkynn for folket mitt brotet deira, og for Jakobs hus syndene deira.
Dag etter dag søker de meg og ønsker å kjenne mine veier, som om de var et folk som gjør rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds lov. De ber meg om rettferdige dommer, de ønsker å komme nær til Gud.
Dag etter dag søkjer dei meg, og dei vil gjerne kjenna vegane mine, som eit folk som gjer det som er rett og ikkje har forlate lovene til sin Gud. Dei bed meg om rettferdige avgjerder og lengtar etter å vera nær Gud.
«Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du legger ikke merke til det?» Se, på fastedagen søker dere deres egne ønsker og driver alle deres arbeidere hardt.
«Kvifor fastar vi, og du ser det ikkje? Kvifor audmjuker vi oss, og du legg ikkje merke til det?» Sjå, på fastedagen dykkar søkjer de eigen vinning, og alle arbeidarane dykkar driv de hardt.
Se, dere faster til strid og trette, og for å slå med ondskaps neve. Dere kan ikke faste slik dere gjør i dag og forvente at deres røst blir hørt i det høye.
Sjå, de fastar til strid og trette, og til å slå med vond neve. De kan ikkje fasta slik de gjer i dag og venta at røysta dykkar skal høyrast i det høge.
Er dette den faste jeg har valgt, en dag der et menneske plager sin sjel? Er det å bøye sitt hode som et siv og ligge i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste og en dag til velbehag for Herren?
Er dette den fasta eg har valt, ein dag då mennesket plagar seg sjølv? Er det å bøya hovudet som eit sev og liggja i sekk og oske? Kallar du dette faste og ein dag som er til hugnad for Herren?
Er ikke dette den faste jeg har valgt: Å løse urettferdighetens lenker, å løsne åkets bånd, å sette de undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker?
Er ikkje dette den fasta eg har valt: Å løysa urettferdige lenkjer, å opna banda på åket, å setja dei undertrykte fri og bryta kvart åk i stykke?
Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og bringe de hjemløse fattige inn i ditt hus? Når du ser en naken, skal du kle ham, og ikke skjule deg for ditt eget kjøtt og blod.
Er det ikkje å dela brødet ditt med den svoltne og føra dei husville stakkarane inn i huset ditt? Når du ser ein naken, skal du kle han, og du skal ikkje gøyma deg for ditt eige kjøt og blod.
Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom skal raskt spire fram. Din rettferdighet skal gå foran deg, og Herrens herlighet skal være din baktropp.
Då skal lyset ditt bryta fram som morgonroden, og lækjedomen din skal raskt veksa fram. Rettferda di skal gå føre deg, og Herrens herlegdom skal vera din baktropp.
Da skal du rope, og Herren skal svare. Du skal rope om hjelp, og han skal si: «Her er jeg.» Hvis du fjerner åket fra din midte, slutter å peke finger og å tale ondt,
Då skal du ropa, og Herren skal svara. Du skal ropa om hjelp, og han skal seia: «Her er eg!» Om du tek bort åket frå di eiga midte, sluttar å peika finger og tala vondt,
og om du gir av deg selv til den sultne og metter den plagede sjel, da skal ditt lys stråle fram i mørket, og ditt mulm skal bli som middagens lys.
og om du gjev av ditt eige til den svoltne og mettar den som lid, då skal lyset ditt stråla fram i mørkret, og natta di skal verta som høglys dag.
Herren skal lede deg alltid og mette din sjel i tørre ødemarker og gi styrke til dine ben. Du skal bli som en vannrik hage, som en kilde der vannet aldri svikter.
Herren skal alltid leia deg og metta sjela di midt i øydetørken og styrka beina dine. Du skal vera som ein vassrik hage, som ei kjelde der vatnet aldri tryt.
De som kommer fra deg skal bygge opp igjen de eldgamle ruinene. Du skal reise grunnvollene fra slekt til slekt. Du skal kalles den som reparerer murbrudd, den som gjenoppretter stier så folk kan bo der.
Dine eigne skal byggja opp att dei gamle ruinane, du skal reisa opp att grunnmurane frå tidlegare slekter. Du skal kallast den som tettar murbrot og set stigar i stand, så folk kan bu der.
Hvis du holder foten tilbake fra å trå på sabbaten, fra å gjøre som du selv vil på min hellige dag, og kaller sabbaten en fryd, Herrens hellige dag ærverdig, og ærer den ved ikke å gå dine egne veier, ikke søke din egen vilje eller tale tomme ord,
Om du held foten din tilbake frå sabbaten, så du ikkje driv med eigne gjeremål på min heilage dag, og kallar sabbaten ei glede og Herrens heilage dag ærverdig, og ærar han ved ikkje å gå dine eigne vegar, ikkje gjera som du sjølv vil og ikkje tala tome ord,
da skal du fryde deg i Herren, og jeg skal la deg ri over landets høyder og la deg nyte arven etter din far Jakob. For Herrens munn har talt.
då skal du gleda deg i Herren. Eg skal la deg fara over høgdene i landet og la deg nyta arven etter Jakob, far din. For Herrens munn har tala.