JesajaKapittel 26

På den dagen skal denne sangen synges i Juda land: Vi har en sterk by! Han setter frelse som murer og voller.
Den dagen skal denne songen syngjast i Juda-landet: Vi har ein sterk by! Han set frelse til murar og voll.
Åpne portene, så det rettferdige folket kan komme inn, de som holder fast ved troskapen.
Opna portane, så eit rettferdig folk kan gå inn, eit folk som held truskap.
Den som har et standhaftig sinn, bevarer du i fullkommen fred, for han stoler på deg.
Den som har eit stødig sinn, tek du vare på i fullkomen fred, for han set si lit til deg.
Stol på Herren for alltid, for i Herren, HERREN, er det en evig klippe.
Set di lit til Herren til evig tid, for Herren, HERREN, er ei evig klippe.
For han har støtt ned dem som bor i det høye, den opphøyde byen. Han ydmyker den, ydmyker den til jorden, kaster den ned i støvet.
Han audmjukar han, audmjukar han til jorda, støyter han ned i støvet.
Føtter tramper den ned – de fattiges føtter, de ringes fottrinn.
Føter skal trakka han ned, føtene til dei fattige, stega til dei veike.
Den rettferdiges sti er jevn. Du som er rettferdig, jevner den rettferdiges vei.
Vegen for den rettferdige er jamn. Du, Rettferdige, jamnar stigen for den rettferdige.
Ja, på dine dommers vei, Herre, venter vi på deg. Etter ditt navn og ditt minne lengter vår sjel.
Ja, på vegen dine dommar viser, Herre, ventar vi på deg. Etter ditt namn og ditt minne lengtar sjela vår.
Min sjel lengter etter deg om natten, ja, min ånd i mitt indre søker deg. For når dine dommer kommer over jorden, lærer verdens innbyggere rettferdighet.
Mi sjel lengtar etter deg om natta, ja, mi ånd i mitt indre søkjer deg. For når dine dommar råkar jorda, lærer dei som bur i verda, rettferd.
Selv om den ugudelige vises nåde, lærer han ikke rettferdighet. I rettskaffenhetens land handler han urett og ser ikke Herrens storhet.
Om den gudlause får nåde, lærer han ikkje rettferd. I eit land med det som er rett, gjer han urett og ser ikkje Herrens majestet.
Herre, din hånd er løftet, men de ser det ikke. De skal se og bli til skamme over din nidkjærhet for folket. Ja, ilden mot dine fiender skal fortære dem.
Lat dei sjå din brennhug for folket og bli til skamme! Ja, elden mot dine fiendar skal øyda dei!
Herre, du vil gi oss fred, for alt det vi har gjort, har du utført for oss.
Herre, du gjev oss fred, for alt det vi har gjort, har du fullført for oss.
Herre, vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men bare ditt navn bekjenner vi.
Herre, vår Gud, andre herrar enn deg har herska over oss, men deg åleine, ditt namn nemner vi.
De døde lever ikke, skygger reiser seg ikke. Derfor har du straffet og utslettet dem, og utryddet alt minne om dem.
Dei døde skal ikkje leva, skuggane skal ikkje stå opp. Difor straffa du dei og øydela dei, og du sletta ut alt minne om dei.
Du har økt folket, Herre, du har økt folket og vunnet ære. Du har utvidet alle landets grenser.
Du har auka folket, Herre, du har auka folket og synt din herlegdom. Du har flytt alle grensene i landet langt bort.
Herre, i nød søkte de deg. De øste ut stille bønner da din tukt rammet dem.
Herre, i nauda søkte dei deg. Dei auste ut stille bøner då di tukt var over dei.
Som en gravid kvinne som er nær ved å føde, vrir seg og skriker i sine smerter, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
Som ei kvinne med barn, når ho skal føda, vrir seg og skrik i sine rier, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
Vi var med barn, vi vred oss, men det var som om vi fødte vind. Vi brakte ikke frelse til jorden, og verdens innbyggere falt ikke.
Vi gjekk med barn, vi vrei oss, men det var som vi fødde vind. Vi vann ikkje frelse for landet, og dei som bur i verda, vart ikkje fødde.
Dine døde skal leve, deres legemer skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For din dugg er lysets dugg, og jorden skal føde dødsrikets skygger frem.
Dine døde skal leva, mine lik skal stå opp. Vakna og syng med glede, de som bur i støvet! For di dogg er ei dogg av lys, og jorda skal føda skuggane fram.
Gå, mitt folk, gå inn i dine rom og lukk døren etter deg. Skjul deg en liten stund til vreden er over.
Kom, mitt folk, gå inn i romma dine og lat att døra etter deg. Gøym deg ei lita stund til vreiden har fare over.
For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres synd. Jorden skal avdekke blodet som er utøst på den, og ikke lenger skjule sine drepte.
For sjå, Herren går ut frå sin stad for å heimsøkja skulda til dei som bur på jorda. Jorda skal openberra blodet som er aust på henne, og ikkje lenger løyna dei som er drepne.