FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Se, Herren legger jorden øde og tømmer den, han vender opp ned på overflaten og sprer dem som bor der.
Sjå, Herren tømer jorda og legg henne øyde, han snur opp ned på overflata og spreier dei som bur der.
Det skal gå folket som presten, tjeneren som hans herre, tjenestepiken som hennes frue, kjøperen som selgeren, långiveren som låntageren, kreditor som skyldner.
Det går folket som presten, tenaren som herren hans, tenestejenta som frua hennar, kjøparen som seljaren, långivaren som låntagaren, den som driv inn gjeld, som den som skuldar.
Jorden skal bli fullstendig lagt øde og fullstendig plyndret, for Herren har talt dette ordet.
Jorda skal tømast heilt og plyndrast fullstendig, for Herren har tala dette ordet.
Jorden sørger og visner, verden sykner og visner, de høye blant jordens folk sykner.
Jorda sørgjer og visnar, verda veiknar og visnar, dei høgaste blant folket på jorda veiknar.
Jorden er vanhelliget under dem som bor på den, for de har overtrådt lovene, brutt forskriften og brutt den evige pakt.
Jorda er vanhelga under dei som bur på henne, for dei har brote lovene, sett seg ut over forskriftene og brote den evige pakta.
Derfor fortærer forbannelsen jorden, og de som bor på den, må bære sin skyld. Derfor brenner jordens innbyggere opp, og bare få mennesker blir igjen.
Difor et forbanning opp jorda, og dei som bur på henne, må bera skulda. Difor minkar innbyggjarane på jorda, og berre få menneske er att.
Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle som var glade i hjertet, sukker.
Mosten sørgjer, vintreet visnar, alle som var glade i hjartet, sukkar.
Gleden ved trommene har opphørt, larmen fra dem som jubler, har stilnet, gleden ved harpen har opphørt.
Gleda ved trommene har stilna, larmen frå dei jublande har tagna, gleda ved lyra har stilna.
De drikker ikke vin med sang, sterk drikk smaker bittert for dem som drikker den.
Dei drikk ikkje vin med song, rusdrikken smakar bittert for dei som drikk han.
Kaosbyen er knust, hvert hus er stengt så ingen kan komme inn.
Kaosbyen ligg knust, kvart hus er stengt så ingen kan koma inn.
Det ropes etter vin i gatene, all glede er borte, landets fryd er forsvunnet.
Dei ropar etter vin på gatene. All glede har mørkna, jubelen har forlate landet.
Bare ødeleggelse er igjen i byen, og porten er slått i stykker til ruiner.
Berre øydelegging er att i byen, og porten er slegen i grus.
For slik skal det bli midt på jorden, blant folkene, som når oliventreet ristes, som når det sankes druer etter at høsten er over.
For slik skal det vera midt på jorda, mellom folka: som når ein slår oliven av treet, som ettersanking når hausten er over.
De løfter sin røst og jubler, fra havet roper de høyt over Herrens storhet.
Dei lyfter røysta og jublar, frå havet ropar dei om Herrens stordom.
Ær derfor Herren i lyslandene, på havets øyer Herrens, Israels Guds, navn.
Difor skal de æra Herren i landa mot aust, på øyane i havet skal de æra namnet til Herren, Israels Gud.
Fra jordens ytterkant hører vi sanger: «Ære til Den rettferdige!» Men jeg sier: Min hemmelighet, min hemmelighet! Ve meg! Svikere har sveket, ja, med svik har svikere sveket.
Frå endane av jorda høyrer vi song: «Ære til Den Rettferdige!» Men eg seier: Eg tærest bort, eg tærest bort! Ve meg! Svikarar sviktar, ja, svikarar sviktar grovt.
Redsel, grav og snare over deg, du som bor på jorden!
Redsle, grav og snare ventar deg, du som bur på jorda.
Den som flykter fra redselsropet, skal falle i graven, og den som klatrer opp av graven, skal fanges i snaren. For himmelens sluser åpnes, og jordens grunnvoller skjelver.
Den som flyktar for lyden av redsla, skal falla i grava, og den som kjem opp or grava, skal fangast i snara. For slusene i det høge har opna seg, og grunnvollane til jorda skjelv.
Jorden brytes fullstendig i stykker, jorden rives helt opp, jorden rystes kraftig.
Jorda brest i bitar, jorda rivnar og rasar, jorda vaklar og vinglar.
Jorden raver som en drukken mann, den svinger som en vakthytte. Dens overtredelse tynger den, og den faller og reiser seg ikke igjen.
Jorda ragar som ein drukken mann og svingar att og fram som ei vakthytte. Synda hennar tyngjer henne ned, ho fell og reiser seg aldri meir.
På den dagen skal Herren straffe hæren i det høye, i det høye, og jordens konger på jorden.
På den dagen skal Herren straffa himmelhæren i det høge og kongane på jorda her nede.
De skal samles som fanger i en brønn, stenges inne i et fengsel, og etter mange dager skal de bli straffet.
Dei skal samlast som fangar i ei brønn og stengjast inne i fengsel, og etter mange dagar skal dei få sin dom.
Månen skal blegne og solen skamme seg, for Herren over hærskarene skal regjere på Sion-fjellet og i Jerusalem, og foran hans eldste skal hans herlighet stråle.
Månen skal blygjast og sola skjemmast, for Herren over hærskarane skal vera konge på Sion-fjellet og i Jerusalem, og framfor dei eldste skal det vera herlegdom.
←→