JesajaKapittel 56

Så sier Herren: Akt på det som er rett og gjør det som er rettferdig, for min frelse er nær, og min rettferdighet skal snart bli åpenbart.
Så seier Herren: Hald fast på det som er rett, og gjer det som er rettferdig, for frelsa mi er nær, ho kjem snart, og mi rettferd skal openberrast.
Salig er det mennesket som gjør dette, den som holder fast ved det, som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og som holder sin hånd tilbake fra å gjøre noe ondt.
Sæl er det mennesket som gjer dette, det menneskjebarnet som held fast ved det, som held sabbaten og ikkje vanhelgar han, og som held handa si tilbake frå å gjera noko vondt.
Den fremmede som har sluttet seg til Herren, skal ikke si: «Herren vil sikkert skille meg fra sitt folk.» Og evnukken skal ikke si: «Se, jeg er bare et tørt tre.»
Lat ikkje utlendingen som har slutta seg til Herren, seia: «Herren vil visseleg skilja meg frå folket sitt.» Og lat ikkje den gjelda seia: «Sjå, eg er berre eit turka tre.»
For så sier Herren til de evnukkene som holder mine sabbater, som velger det jeg har behag i, og som holder fast ved min pakt:
For så seier Herren til dei gjelda som held sabbatane mine, som vel det eg har hugnad i, og held fast ved pakta mi:
Jeg vil gi dem en plass og et navn i mitt hus og innenfor mine murer, noe som er bedre enn sønner og døtre. Et evig navn vil jeg gi dem, et som aldri skal bli utslettet.
Eg vil gje dei ein plass i huset mitt og innanfor murane mine, og eit namn som er betre enn søner og døtrer. Eit evig namn vil eg gje dei, eit som aldri skal rydjast ut.
Og de fremmede som slutter seg til Herren for å tjene ham, for å elske Herrens navn og for å være hans tjenere – alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt –
Og dei framande som har slutta seg til Herren for å tena han, for å elska Herrens namn og vera tenarane hans, alle som held sabbaten og ikkje vanhelgar han, og som held fast ved pakta mi –
dem vil jeg føre til mitt hellige fjell og gi dem glede i mitt bønnehus. Deres brennoffer og slaktoffer skal være til behag på mitt alter, for mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.
dei vil eg føra til mitt heilage fjell og gje dei glede i mitt bønehus. Brennoffera og slaktoffera deira skal vera til hugnad på altaret mitt, for huset mitt skal kallast eit bønehus for alle folk.
Herren Gud, som samler de fordrevne av Israel, sier: Jeg vil samle enda flere til ham, i tillegg til dem som allerede er samlet.
Så lyder ordet frå Herren Gud, han som samlar dei fordrivne av Israel: Endå fleire vil eg samla til dei som alt er samla.
Alle dyr på marken, kom og et! Alle dyr i skogen, kom!
Kom, alle de villdyr på marka, og et, alle de dyr i skogen!
Hans vektere er blinde, alle sammen. De forstår ingenting. De er alle stumme hunder som ikke kan gjø. De ligger og fantaserer, de elsker å slumre.
Vaktmennene hans er alle blinde, dei veit ingenting. Alle er dei stumme hundar som ikkje kan gjø. Dei ligg og drøymer, dei elskar å sova.
Og disse hundene er grådig av natur, de blir aldri mette. De er gjetere som ikke forstår noe. De har alle vendt seg til sin egen vei, hver eneste en søker sin egen vinning.
Og hundane er gråuge, dei kjenner ikkje mettnad. Dei er gjetarar som ikkje forstår noko. Alle har dei vendt seg til sin eigen veg, kvar einaste ein søkjer vinning for seg sjølv.
«Kom,» sier de, «la meg hente vin! La oss drikke oss fulle av sterk drikk! I morgen blir det som i dag, ja, enda mye bedre!»
«Kom,» seier dei, «lat meg henta vin! Lat oss drikka oss fulle av sterk drikk! I morgon skal det bli som i dag, ja, endå mykje storslegnare!»