FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 47

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, Babels datter! Sett deg på jorden uten trone, kaldeernes datter! For de skal ikke lenger kalle deg sart og fornem.
Stig ned og set deg i støvet, du jomfru, dotter Babel! Set deg på jorda utan trone, du dotter av kaldearane! For dei skal ikkje lenger kalla deg mjuk og forkjæla.
Ta kverna og mal mel! Ta av sløret ditt, løft opp skjørtet, blott leggene og vad gjennom elvene!
Ta kverna og mal mjøl! Ta av sløret ditt, brett opp skjørtet, blott leggen og vad over elvane!
Jeg vil ta hevn, og ingen skal stå meg imot.
Di nakne skam skal bli avdekt, di vanære skal bli sedd. Eg vil ta hemn, og ingen skal hindra meg.
Vår gjenløser – Herren over hærskarene er hans navn – Israels Hellige.
Vår utløysar – Herren over hærskarane er namnet hans – Israels Heilage.
Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, kaldeernes datter! For de skal ikke lenger kalle deg rikenes herskerinne.
Set deg stille og gå inn i mørkret, du dotter av kaldearane! For dei skal ikkje lenger kalla deg herskarinne over kongerika.
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt.
Eg var vreid på folket mitt, eg vanhelga arven min og gav dei i di hand. Du viste dei inga miskunn, på dei gamle la du eit ovleg tungt åk.
Du sa: «Jeg skal være herskerinne for evig.» Du la deg ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det ville ende.
Du sa: 'Til evig tid skal eg vera herskarinne!' Du la deg ikkje dette på hjartet, du tenkte ikkje på korleis det ville enda.
Så hør nå dette, du som lever i nytelse, du som sitter trygt og sier i ditt hjerte: «Det er bare jeg, og ingen andre. Jeg skal ikke sitte som enke eller oppleve å miste barn.»
Så høyr no dette, du som lever i overflod og sit trygt, du som seier i hjartet ditt: 'Eg er den einaste, det finst ingen annan! Eg skal ikkje sitja som enkje og ikkje oppleva å mista born.'
Men begge disse tingene skal komme over deg på et øyeblikk, på én dag: tap av barn og enkestand. I fullt mål skal de komme over deg, tross alle dine trolldomskunster og dine mange besvergelser.
Men begge desse tinga skal koma over deg på eit augeblink, på ein einaste dag: tap av born og enkjestand. I fullt mål skal dei koma over deg, trass i alle trolldomskunstane dine og dei mange magiske formlane dine.
Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har ført deg på avveier, og du sa i ditt hjerte: «Det er bare jeg, og ingen andre.»
Du sette di lit til vondskapen din og sa: 'Ingen ser meg.' Visdomen din og kunnskapen din førte deg på avvegar, og du sa i hjartet ditt: 'Eg er den einaste, det finst ingen annan.'
Men ulykke skal komme over deg, og du vet ikke hvordan du skal mane den bort. Ødeleggelse skal falle over deg, og du vil ikke kunne sone den bort. Plutselig skal undergang komme over deg, uten at du aner det.
Men ulukke skal koma over deg som du ikkje kjenner morgonrøden til. Øydelegging skal falla over deg som du ikkje kan sona for. Brått skal undergang koma over deg som du ikkje ventar.
Stå fram med dine besvergelser og dine mange trolldomskunster som du har strevd med fra din ungdom! Kanskje du kan ha nytte av dem, kanskje du kan skremme noen.
Hald fram med magiske formlar og alle trolldomskunstane dine som du har strevd med frå ungdomen av! Kanskje du kan ha nytte av det, kanskje du kan skapa frykt.
Du har slitt deg ut med dine mange råd. La dem stå fram og frelse deg, de som gransker himmelen, de som stirrer på stjernene, de som ved nymåne kunngjør hva som skal komme over deg.
Du har slite deg ut med alle rådleggingane dine. Lat dei stå fram og berga deg, dei som deler opp himmelen, dei som stirer på stjernene, dei som kvar nymåne kunngjer kva som skal koma over deg.
Se, de er blitt som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens makt. Det er ingen glør å varme seg ved, ingen ild å sitte foran.
Sjå, dei er som halm, elden brenn dei opp. Dei kan ikkje berga livet sitt frå flammen. Det er ingen glo å varma seg ved, ingen eld å sitja framfor.
Slik er det blitt med dem du har strevd med, de som har handlet med deg fra din ungdom. De flakker omkring, hver sin vei. Det er ingen som frelser deg.
Slik er det med dei du har strevd saman med – handelsfolka dine frå ungdomen av. Kvar og ein flakkar av til si eiga side. Det finst ingen som frelser deg.
←→