FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ve over dem som lager urettferdige lover, og dem som skriver ned undertrykkende forskrifter.
Ve over dei som lagar urettferdige lover, og dei som skriv ned undertrykkande forskrifter!
De nekter de fattige rettferdighet og tar fra de svake i mitt folk deres rett. Enker blir deres bytte, og farløse plyndrer de.
Dei gjer det for å halda dei fattige borte frå retten, og røva rettferd frå dei hjelpelause i folket mitt, så enkjer blir deira bytte og farlause born blir plyndra.
Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres rikdom?
Kva vil de gjera på rekneskapens dag, når øydelegginga kjem langt bortanfrå? Kven vil de flykta til for hjelp, og kvar vil de etterlata rikdomen dykkar?
De kan bare krype blant fangene eller falle blant de drepte. Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, hans hånd er fremdeles utstrakt.
Det står berre att å krøkja seg mellom fangar eller falla mellom drepne. Trass i alt dette har ikkje vreiden hans vendt seg, og handa hans er framleis utrekt.
Ve Assyria, min vredes stav! Stokken i deres hånd – den er min harme.
Ve Assur, staven for min vreide! Kjeppen i handa deira er min harme.
Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot det folk som vekker min harme, gir jeg ham befaling om å plyndre og røve, og trampe dem ned som søle i gatene.
Mot eit gudlaust folk sender eg han, mot det folket eg er harm på, gjev eg han påbod om å ta bytte og røva rov, og å trakka dei ned som leira i gatene.
Men slik tenker ikke han, og slik planlegger ikke hans hjerte. Nei, i hans hjerte er det å ødelegge, å utrydde folk i mengder.
Men han tenkjer ikkje slik, og hjartet hans planlegg ikkje slik. For i hjartet hans er det å øydeleggja, å utrydda mange folk.
For han sier: Er ikke mine hærførere alle sammen konger?
For han seier: «Er ikkje alle hovdingane mine kongar?
Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Damaskus som Samaria?
Er ikkje Karkemisj som Kalno? Er ikkje Hamat som Arpad? Er ikkje Samaria som Damaskus?
Som min hånd har nådd avgudenes riker, der de utskårne bildene var flere enn i Jerusalem og Samaria –
Slik handa mi nådde avgudsrika, der det var fleire utskorne bilete enn i Jerusalem og Samaria,
skal jeg ikke gjøre med Jerusalem og dens gudebilder det jeg gjorde med Samaria og dens avguder?
skal eg ikkje gjera med Jerusalem og avgudsbileta hennar som eg gjorde med Samaria og gudane hennar?»
Men når Herren har fullført hele sitt verk på Sion-fjellet og i Jerusalem, da vil jeg straffe kongen av Assyria for frukten av hans hovmodige hjerte og for hans stolte, overlegne blikk.
Når Herren har fullført heile verket sitt på Sion-fjellet og i Jerusalem, skal han straffa kongen i Assur for frukta av det hovmodige hjartet hans og for stoltheita i dei høgmodige augo hans.
For han sier: Ved min egen kraft har jeg gjort dette, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet folkenes grenser, plyndret deres skatter, og som en mektig kriger har jeg styrtet herskere.
For han har sagt: «Med krafta i handa mi har eg gjort dette, og med visdomen min, for eg er klok. Eg flytta grensene til folka, plyndra skattane deira, og som ein mektig mann støytte eg ned dei som sat på trona.
Min hånd har grepet folkenes rikdom som et fuglerede, og som man sanker forlatte egg, har jeg sanket hele jorden. Ingen viftet med vingen, ingen åpnet nebbet og pep.
Handa mi fann rikdomen til folka som eit fuglereir. Som ein samlar forlétne egg, samla eg heile jorda. Ingen rørte ei veng, opna munnen eller kvitra.»
Skal øksen skryte over den som hogger med den? Skal sagen hovere over den som bruker den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, som om en stokk skulle løfte den som ikke er av tre!
Skal øksa rosa seg over den som høgg med henne? Skal saga gjera seg stor over den som brukar henne? Som om kjeppen kunne svinga den som løftar han, som om staven kunne løfta den som ikkje er av tre!
Derfor skal Herren, Herren over hærskarene, sende avmagring over hans velfødte menn, og under hans herlighet skal det brenne en ild som fortærer.
Difor skal Herren, Herren over hærskarane, senda tærande sjukdom over dei feite hans, og under herlegdomen hans skal det tennast ein brann, ein brann som logande eld.
Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en flamme. Den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
Israels lys skal bli til eld, og Den Heilage hans til ein loge. Han skal brenna og fortæra tornane og tistlane hans på éin dag.
Hans skogers og hagers herlighet skal fortæres fullstendig, både sjel og kropp. Det blir som når en syk tæres bort.
Herlegdomen i skogen hans og den fruktbare marka hans skal han øydeleggja heilt, både sjel og kropp, og det skal vera som når ein sjuk mann visnar bort.
De trærne som blir igjen i hans skog, skal være så få at et barn kan telle dem.
Dei attverande trea i skogen hans skal vera så få at eit barn kan skriva dei opp.
På den dagen skal resten av Israel og de overlevende av Jakobs hus ikke lenger støtte seg til ham som slo dem, men i sannhet støtte seg til Herren, Israels Hellige.
Den dagen skal ikkje resten av Israel og dei overlevande frå Jakobs hus lenger stø seg på den som slo dei, men i sanning stø seg på Herren, Israels Heilage.
En rest skal vende om, en rest av Jakob, til den mektige Gud.
Ein rest skal venda om, ein rest av Jakob, til den veldige Gud.
For selv om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest vende tilbake. Tilintetgjørelse er besluttet og flommer over med rettferdighet.
For sjølv om folket ditt, Israel, er som sanden i havet, skal berre ein rest venda om. Øydelegging er fastsett, og rettferd fløymer over.
For Herren Gud, Allhærs Gud, fullbyrder den bestemte ødeleggelsen over hele jorden.
For Herren, Herren over hærskarane, skal fullføra den fastsette øydelegginga over heile jorda.
Derfor sier Herren Gud, hærskarenes Herre: Frykt ikke for assyrerne, mitt folk som bor på Sion! Med staven slår han deg, og sin stokk løfter han mot deg, slik det skjedde i Egypt.
Difor seier Herren, Herren over hærskarane: «Mitt folk som bur på Sion, ver ikkje redd Assur! Han slår deg med kjeppen og løftar staven sin mot deg, slik det var i Egypt.
For om bare en liten, kort stund er harmen over, og min vrede skal rettes mot deres undergang.
For om ei lita stund skal harmen ta slutt, og vreiden min skal retta seg mot å øydeleggja dei.
Herren over hærskarene skal svinge svøpen over ham, slik han slo Midjan ved Oreb-klippen. Han løfter sin stav over havet, som han gjorde i Egypt.
Herren over hærskarane skal svinga ei svepe over han, som då han slo Midjan ved Oreb-berget. Han skal løfta staven sin over havet, slik han gjorde i Egypt.
På den dagen skal hans byrde bli løftet fra din skulder, og hans åk fra din nakke. Åket skal sprenges av fedmen.
Den dagen skal børa hans bli teken frå skuldra di, og åket hans frå nakken din, og åket skal sprengjast på grunn av feittet.
Han har kommet til Ajat, han har gått gjennom Migron, i Mikmas legger han igjen sitt utstyr.
Han har kome til Ajat, han har drege gjennom Migron. I Mikmas legg han att utstyret sitt.
De har gått over passet, de overnatter i Geba. Rama skjelver, Sauls Gibea flykter.
Dei har kryssa passet, dei overnattar i Geba. Rama skjelv, Gibea, Sauls by, flyktar.
Skrik høyt, Gallims datter! Lytt, Lajsja! Stakkars Anatot!
Skrik høgt, du dotter Gallim! Lyd etter, Lajsja! Stakkars Anatot!
Madmena flykter, innbyggerne i Gebim søker tilflukt.
Madmena flyktar, folket i Gebim søkjer vern.
Ennå i dag står han i Nob. Han løfter hånden mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
Enno i dag står han i Nob. Han sveiper handa si mot fjellet til Sions dotter, mot høgda til Jerusalem.
Se, Herren, Herren over hærskarene, kapper grenene av med fryktelig kraft. De høyreiste hugges ned, de stolte blir gjort lave.
Sjå, Herren, Herren over hærskarane, høgg av greinene med fælsleg kraft. Dei høgvaksne blir nedhogne, dei stolte blir gjort låge.
Han hogger ned skogens tykning med øksen, og Libanon faller for den Mektige.
Han skal hogga ned skogkrattet med øksa, og Libanon skal falla for den Veldige.
←→