FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 49

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Hør på meg, dere kyster, lytt, dere folk fra det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
Høyr på meg, de øyar, og gjev akt, de folk langt borte! Herren kalla meg frå mors liv, frå mora mitt skjøte nemnde han namnet mitt.
Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blank pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Han gjorde munnen min lik eit skarpt sverd, i skuggen av si hand gøymde han meg. Han gjorde meg til ei blank pil, i pilkoggeret sitt løynde han meg.
Han sa til meg: «Du er min tjener, Israel, gjennom deg vil jeg vise min herlighet.»
Han sa til meg: «Du er tenaren min, Israel, gjennom deg vil eg visa mi herlegdom.»
Men jeg sa: «Jeg har strevd forgjeves, brukt min kraft til tomhet og tomgang.» Likevel er min rett hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
Men eg sa: «Til fånyttes har eg slite, til inkjes og tomleik har eg brukt krafta mi.» Likevel er retten min hos Herren, og løna mi er hos min Gud.
Og nå sier Herren – han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham, så Israel samles hos ham – jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke –
Og no seier Herren, han som forma meg frå mors liv til å vera tenaren hans, for å føra Jakob tilbake til seg og samla Israel hos seg – eg er æra i Herrens auge, og min Gud har vorte mi kraft –
han sier: «Det er for lite at du er min tjener bare for å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake de bevarte av Israel. Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene, så min frelse kan nå til jordens ende.»
Han seier: «Det er for lite at du er tenaren min til å reisa opp att Jakob sine stammar og føra dei bevarte av Israel tilbake. Eg gjer deg til eit lys for folkeslaga, så frelsa mi kan nå til enden av jorda.»
Så sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til ham som er dypt foraktet, avskydd av folkeslag, en tjener for herskere: «Konger skal se det og reise seg, fyrster skal bøye seg ned, for Herrens skyld, som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.»
Så seier Herren, Israels utløysar, hans Heilage, til han som er forakta og avskydd av folket, til han som er tenar for herskarar: Kongar skal sjå det og reisa seg, fyrstar skal bøya seg ned, for Herrens skuld, som er trufast, for Israels Heilage, som har valt deg ut.
Så sier Herren: «I nådens tid bønnhører jeg deg, på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg bevarer deg og gir deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet og fordele de øde eiendommene,
Så seier Herren: «I nådens tid svarar eg deg, på frelsedagen hjelper eg deg. Eg vernar deg og gjer deg til ei pakt for folket, til å reisa landet opp att og dela ut dei øydelagde arvelutane,
for å si til de fangne: 'Gå ut!' og til dem som er i mørket: 'Kom fram!' Ved veiene skal de beite, på alle nakne høyder skal de finne beite.
til å seia til dei bundne: 'Gå ut!' og til dei som er i mørkret: 'Kom fram!' Langs vegane skal dei beita, på alle snaufjell finn dei beite.
De skal ikke sulte og ikke tørste, heten og solen skal ikke slå dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem og føre dem til kilder med vann.
Dei skal ikkje svelta og ikkje tyrsta, hete og sol skal ikkje plaga dei. For han som har medkjensle med dei, skal leia dei og føra dei til vasskjelder.
Jeg gjør alle mine fjell til veier, og mine hovedveier skal heves.
Eg gjer alle fjella mine til veg, og hovudvegane mine skal hevast.
Se, disse kommer langveisfra, og se, disse fra nord og fra vest, og disse fra Sinims land.»
Sjå, desse kjem langt bortanfrå, og sjå, desse frå nord og frå havet, og desse frå Sinims land.»
Syng av glede, dere himler! Fryd deg, du jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og forbarmer seg over sine elendige.
Syng av glede, de himlar! Jubla, du jord! Bryt ut i fagnadrop, de fjell! For Herren trøystar folket sitt og viser medkjensle med dei lidande sine.
Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.»
Men Sion sa: «Herren har forlate meg, Herren har gløymt meg.»
Kan en kvinne glemme sitt spedbarn, så hun ikke forbarmer seg over barnet fra hennes liv? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg.
Kan ei kvinne gløyma spedbarnet sitt, så ho ikkje viser medkjensle med sonen frå sitt eige liv? Sjølv om dei skulle gløyma, vil eg aldri gløyma deg.
Se, i mine håndflater har jeg risset deg inn, dine murer er alltid foran meg.
Sjå, i hendene mine har eg teikna deg inn, murane dine er alltid framfor meg.
Dine barn skynder seg hit, de som rev deg ned og ødela deg, skal dra bort fra deg.
Sønene dine skyndar seg hit, dei som reiv deg ned og la deg i grus, skal dra bort frå deg.
Løft dine øyne og se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren, du skal kle deg med dem alle som et smykke og binde dem om deg som en brud.
Lyft auga dine og sjå deg rundt! Alle samlar seg og kjem til deg. Så sant eg lever, seier Herren, du skal kle deg med dei alle som eit smykke og binda dei på deg som ei brur.
For dine ruiner og ødemarker og ditt herjede land – nå blir det for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, er langt borte.
For ruinane dine og øydemarkene dine og det nedbrotne landet ditt – no blir det for trongt for dei som bur der, og dei som ville sluka deg, er langt borte.
Enda skal barna du mistet, si til deg: 'Det er for trangt for meg, gi meg plass så jeg kan bo.'
Endå skal borna du trudde var tapte, seia så du høyrer det: «Det er for trongt for meg her, gjev meg plass så eg kan bu!»
Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og fordrevet. Hvem har fostret disse? Se, jeg var igjen alene. Hvor kom disse fra?'»
Då skal du seia i hjarta ditt: «Kven har fødd meg desse? Eg var barnlaus og ufruktbar, bortført og forstøytt. Kven har fostra desse? Sjå, eg vart åleine att. Kvar kom desse frå?»
Så sier Herren Gud: «Se, jeg løfter min hånd mot folkeslagene, jeg reiser mitt banner for folkene. De skal bære dine sønner i fanget, og dine døtre skal bæres på skulderen.
Så seier Herren Gud: «Sjå, eg lyfter handa mi mot folkeslaga og reiser banneret mitt for folka. Dei skal bera sønene dine i fanget, og døtrene dine skal dei bera på skuldrene.
Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer. Med ansiktet mot jorden skal de bøye seg for deg og slikke støvet av dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er Herren, og at de som venter på meg, ikke skal bli til skamme.»
Kongar skal vera fosterfedrar for deg, og dronningane deira skal amma deg. Med andletet mot jorda skal dei bøya seg for deg og slikka støvet av føtene dine. Då skal du vita at eg er Herren; dei som ventar på meg, skal ikkje bli til skamme.»
Kan byttet tas fra den mektige? Kan den mektiges fanger settes fri?
Kan byttet takast frå ein krigar? Kan fangane til ein rettferdig bergast?
For så sier Herren: «Ja, selv den mektiges fanger skal tas, og tyrannens bytte skal bli befridd. Jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og dine barn vil jeg frelse.
Men så seier Herren: «Jamvel fangane til ein krigar skal takast frå han, og byttet til ein valdsmann skal bergast. Eg vil strida mot dei som strider mot deg, og borna dine vil eg frelsa.
Jeg lar dine undertrykkere ete sitt eget kjøtt, og av sitt eget blod skal de bli drukne som av vin. Da skal alt kjød kjenne at jeg er Herren, din frelser, og din gjenløser, Jakobs Mektige.»
Dei som undertrykkjer deg, lèt eg eta sitt eige kjøt, og av sitt eige blod skal dei bli drukne som av vin. Då skal alt kjøt vita at eg er Herren, din frelsar og utløysar, Jakobs Mektige.»
←→