FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 42

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Til korlederen. En maskil av Korahs sønner.
Til kormeisteren. Ein læresalme av Korah-sønene.
Som hjorten lengter etter rennende bekker, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
Som hjorten lengtar etter rennande bekker, slik lengtar sjela mi etter deg, Gud.
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre fram for Guds ansikt?
Sjela mi tyrstar etter Gud, etter den levande Gud. Når kan eg koma og stå fram for Guds andlet?
Mine tårer har vært min mat dag og natt, når de hele dagen sier til meg: «Hvor er din Gud?»
Tårene mine har vore maten min dag og natt, medan dei seier til meg heile dagen: «Kvar er Gud din?»
Dette minnes jeg og utøser min sjel i meg: Hvordan jeg gikk med i skaren, førte dem i prosesjon til Guds hus med jubelrop og takkesang, en festende folkeskare.
Dette kjem eg i hug og tømer ut sjela mi: Korleis eg gjekk med i skaren, leidde dei fram til Guds hus med jubelrop og lovsong, ei høgtidsfeirande mengd.
Hvorfor er du så nedslått, min sjel, og så urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham – min frelse og min Gud.
Kvifor er du så nedbøygd, mi sjel, og kvifor er du så uroleg i meg? Vent på Gud! For eg skal atter prisa han, mi frelse og mitt andlet.
Min Gud, min sjel er nedslått i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land og Hermon-toppene, fra Misar-fjellet.
Min Gud, sjela mi er nedbøygd i meg. Difor kjem eg deg i hug frå Jordan-landet og Hermon-fjella, frå Misar-fjellet.
Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine brenninger og bølger har skyllet over meg.
Djup ropar til djup ved bruset av vassfalla dine. Alle bølgjene og brenningane dine har gått over meg.
Om dagen befaler Herren sin nåde, og om natten er hans sang hos meg – en bønn til mitt livs Gud.
Om dagen sender Herren sin miskunn, og om natta er songen hans hos meg, ei bøn til min livs Gud.
Jeg sier til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå i sorg under fiendens undertrykkelse?»
Eg seier til Gud, mitt berg: «Kvifor har du gløymt meg? Kvifor må eg gå i sorg under fiendens trykk?»
Det er som mord i mine ben når mine fiender håner meg, når de hele dagen sier til meg: «Hvor er din Gud?»
Det er som mord i beina mine når fiendane mine hånar meg, når dei seier til meg heile dagen: «Kvar er Gud din?»
Hvorfor er du så nedslått, min sjel, og så urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal igjen prise ham, min frelse og min Gud.
Kvifor er du så nedbøygd, mi sjel, og kvifor er du så uroleg i meg? Vent på Gud! For eg skal atter prisa han, frelsa for mitt andlet og min Gud.
←→