SalmeneKapittel 113

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Halleluja! Lovsyng, dere Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Halleluja! Lovsyng Herren, de tenarar, lovsyng Herrens namn!

Herrens navn være lovet, fra nå og til evig tid!

Velsigna vere Herrens namn, frå no og til evig tid!

Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovprist.

Frå soloppgang til solnedgang skal Herrens namn vere lova!

Herren er opphøyet over alle folkeslag, hans herlighet er over himlene.

Herren er opphøgd over alle folkeslag, hans herlegdom er over himmelen.

Hvem er som Herren vår Gud? Han som troner i det høye,

Kven er som Herren vår Gud? Han som tronar i det høge,

han som bøyer seg ned for å se til himmel og jord?

han som bøyer seg ned for å sjå til himmelen og jorda?

Han reiser den ringe opp av støvet, løfter den fattige fra søppelhaugen

Han reiser den ringe opp frå støvet, frå dyngja lyfter han den fattige,

for å gi ham sete blant fyrstene, blant sitt folks fyrster.

for å setja han blant fyrstane, blant fyrstane i folket sitt.

Han gir den ufruktbare kvinne et hjem, gjør henne til en lykkelig mor med barn. Halleluja!

Han gjev den barnlause kvinna ein heim, og gjer henne til ei lukkeleg mor med born. Halleluja!

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 113

Hovedtema: En lovprisningssalme som hyller Herrens storhet og hans nådige omsorg for de lave og hjelpeløse.

Innhold: Salmen åpner og avslutter med "Halleluja" og oppfordrer Herrens tjenere til å prise hans navn fra nå og til evig tid, fra soloppgang til solnedgang. Herren er opphøyet over alle nasjoner, med sin herlighet over himlene, men han bøyer seg ned for å se til himmel og jord. Han løfter den fattige fra støvet og den trengende fra askehaugen for å sette dem blant fyrster, og gir den barnløse kvinnen en plass som glad mor.

Nøkkelord/bilder:

Halleluja: Rammeverket for salmen (v.1 og 9), en oppfordring til å prise Herren (יָהּ).
Herrens navn: Guds navn skal velsignes og prises universelt – i tid (evig) og rom (hele jorden).
Opphøyet, men nær: Gud troner høyt, men bøyer seg ned for å løfte opp de lave og fattige.
Fra støv til fyrster: Bildet på Guds radikale oppreisning av de trengende til ære og verdighet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 113

Hendelser og skikker

Salme 113 er den første av de seks «Hallel-salmene» (113–118), som ble sunget ved de store jødiske høytidene: påske, pinse, løvhyttefesten og hannukka. Ved påskemåltidet ble Salme 113–114 tradisjonelt sunget før måltidet, og Salme 115–118 etterpå. Dette betyr at Jesus og disiplene sannsynligvis sang denne salmen ved det siste måltidet (jf. Matt 26,30). Uttrykket «Herrens tjenere» (עַבְדֵי יְהוָה) i vers 1 henviser til forsamlingen av tilbedere, muligens spesifikt levittene som tjenestegjorde i tempelet.

Nøkkelbegreper

Salmen åpner og avsluttes med «Halleluja» (הַלְלוּ יָהּ), et imperativ som oppfordrer til lovprisning av Jahve. Den kortformen «Jah» (יָהּ) er en poetisk forkortelse av gudsnavnet JHVH. Uttrykket «fra solens oppgang til dens nedgang» (vers 3) er en merisme – en litterær teknikk som bruker to ytterpunkter for å uttrykke helhet, altså «overalt på jorden».

Ordet «askehaugen» (אַשְׁפֹּת) i vers 7 refererer til avfallsdyngene utenfor byene der de fattigste lette etter mat og varme. At Gud løfter noen «fra støvet» og «fra askehaugen» illustrerer den radikale sosiale opphøyelsen som bare Gud kan utføre. Dette språkbildet har tydelige paralleller til Hannas lovsang i 1. Samuel 2,8, noe som tyder på litterær avhengighet eller felles tradisjon.

Kapittel-spesifikke funn

Salme 113,9 om den barnløse kvinnen som blir «en glad mor» har interessante paralleller i andre gammeltestamentlige tekster, særlig Hannas sang (1 Sam 2,1–10). Barnløshet var i det gamle Israel en kilde til stor sosial skam og personlig sorg, og fruktbarhet ble sett som en velsignelse fra Gud. At Gud gir barn til den barnløse ble derfor regnet som et kraftfullt tegn på guddommelig inngripen og omsorg for de marginaliserte – et gjennomgående tema i salmen sammen med opphøyelsen av de fattige.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord10

HERREN — Navnet som ofte brukes om Gud i Det gamle testamentet, den allmektige skaperen.
Prise — Å uttrykke beundring eller takknemlighet for noe, spesielt overfor Gud for hans gjerninger og egenskaper.
Tjener — En person som er dedikert til å tjene eller utføre oppgaver for en annen, her brukt om de troende som tjener Gud.
Soloppgang — Tidspunktet når solen stiger over horisonten om morgenen, symboliserer begynnelsen av en ny dag.
Solnedgang — Tidspunktet når solen synker under horisonten om kvelden, markerer slutten av dagen.
Navn — En betegnelse som identifiserer og representerer en person, her refererer det til Guds navn og karakter.
Høyt — Et adjektiv som beskriver noe som er langt over bakken eller over et visst nivå, her brukt for å beskrive Guds posisjon og storhet.
Lavt — Et adjektiv som beskriver noe som er nær bakken eller under et visst nivå, her brukt for å beskrive menneskers posisjon sammenlignet med Gud.
+ 2 til