SalmeneKapittel 39

For korlederen. For Jedutun. En salme av David.
Til kormeisteren. For Jedutun. Ein salme av David.
Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil legge munnkurv på munnen min så lenge den ugudelige er foran meg.
Eg sa: Eg vil vakta vegane mine så eg ikkje syndar med tunga mi. Eg vil setja munnkorg på munnen min så lenge den gudlause er framfor meg.
Jeg ble stum og stille, jeg tidde – også fra det gode, men min smerte ble bare verre.
Eg var stum og tagal, eg tagde òg om det gode, men smerta mi vart berre verre.
Mitt hjerte brant i mitt indre. Mens jeg grunnet, flammet ilden opp. Da talte jeg med min tunge:
Hjartet mitt brann i brystet mitt, medan eg grunda, loga elden opp. Då tala eg med tunga mi:
Herre, la meg kjenne min ende og mine dagers mål, hva det er, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.
Herre, lat meg få vita mi ende og kor mange dagar eg har att, så eg kan skjøna kor skrøpeleg eg er.
Se, du har gitt mine dager bare noen få håndbredder, og min levetid er som ingenting for deg. Sannelig, hvert menneske står der bare som en pust. Sela
Sjå, du har gjort dagane mine berre nokre handbreier lange, og livstida mi er som ingenting framfor deg. Sanneleg, kvart menneske er berre ein pust. Sela.
Sannelig, mennesket vandrer bare som et skyggebilde. Sannelig, de uroer seg forgjeves. Han samler sammen, men vet ikke hvem som skal få det.
Sanneleg, mennesket vandrar som ein skugge, sanneleg, dei strævar forgjeves. Dei samlar i hop, men veit ikkje kven som skal hausta det.
Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er til deg.
Og no, Herre, kva skal eg vona på? Mi von står til deg.
Frels meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren.
Frels meg frå alle mine brot, gjer meg ikkje til spott for dåren.
Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke min munn, for det er du som har gjort dette.
Eg er stum, eg opnar ikkje munnen min, for det er du som har gjort dette.
Ta din plage bort fra meg! Jeg forgår av din hånds slag.
Ta bort plaga di frå meg! Av slaget frå di hand er eg i ferd med å gå til grunne.
Når du tukter et menneske med irettesettelser for synd, fortærer du som møll det han holder kjært. Sannelig, hvert menneske er bare en pust. Sela
Når du tuktar eit menneske med refs for synd, lèt du det dei held kjært, smelta bort som av møll. Sanneleg, kvart menneske er berre ein pust. Sela.
Hør min bønn, Herre, lytt til mitt rop! Ti ikke til mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre.
Høyr bøna mi, Herre, lyd til mitt rop! Tei ikkje til tårene mine! For eg er ein framand hjå deg, ein gjest, som alle fedrane mine.
Se bort fra meg, så jeg kan få glede meg igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
Vend blikket frå meg så eg kan få att gleda mi, før eg går bort og ikkje er meir.