SalmeneKapittel 61

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Til korlederen. Med strengespill. Av David.

Til korleiaren. Til strengespel. Av David.

Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn!

Høyr mitt rop, Gud, gjev akt på mi bøn!

Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte svikter. Led meg til klippen som er høyere enn meg!

Frå enden av jorda ropar eg til deg når hjartet mitt vansmektar. Lei meg opp på klippen som er høgare enn meg!

For du har vært en tilflukt for meg, et sterkt tårn mot fienden.

For du har vore ei tilflukt for meg, eit sterkt tårn mot fienden.

Jeg vil bo i ditt telt for evig, jeg vil finne ly i skjulet under dine vinger. Sela

Lat meg bu i teltet ditt for alltid, lat meg finna ly i skjulet under vengene dine. Sela

For du, Gud, har hørt mine løfter, du har gitt meg arven som tilhører dem som frykter ditt navn.

For du, Gud, har høyrt lovnadene mine. Du har gjeve meg arven til dei som fryktar namnet ditt.

Legg dager til kongens dager, la hans år vare fra slekt til slekt!

Legg dagar til dagane åt kongen, lat åra hans vara frå slekt til slekt!

Måtte han trone evig for Guds ansikt! La nåde og trofasthet bevare ham.

Lat han trona for alltid framfor Guds åsyn. Lat miskunn og truskap verna han!

Da vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid og innfri mine løfter dag etter dag.

Så vil eg lovsynga namnet ditt til evig tid og innfri lovnadene mine dag etter dag.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 61

Hovedtema: En bønn om beskyttelse og tillit til Gud som trygg tilflukt.

Innhold: Salmisten roper til Gud fra jordens ende med et overveldet hjerte og ber om å bli ledet til klippen som er høyere enn ham selv. Han uttrykker tillit til Gud som har vært hans tilflukt og faste tårn mot fienden. Salmen inneholder også en bønn for kongens lange liv under Guds trofasthet, og avsluttes med løfte om evig lovsang og daglig oppfyllelse av løfter.

Nøkkelord/bilder:

Klippen (צוּר): Symbol på Guds opphøydhet og urokkelighet som gir salmisten trygghet.
Tilflukt og tårn (מַחְסֶה, מִגְדַּל־עֹז): Bilder på Guds beskyttelse mot fiender.
Vingenes skjul (סֵתֶר כְּנָפֶיךָ): Uttrykk for Guds nære omsorg og beskyttelse.
Løfter (נְדָרִים): Salmistens forpliktelse til å ære Gud med lovsang og trofasthet.

Historisk kontekst

Steder

Uttrykket «fra jordens ende» (מִקְצֵה הָאָרֶץ, miqṣeh ha'areṣ) i vers 3 antyder at salmisten befinner seg langt fra Jerusalem og helligdommen. Dersom salmen stammer fra David, kan dette peke mot perioder da han var i eksil – enten på flukt fra Saul i områder som Filistea eller ørkenen ved En-Gedi, eller senere da han flyktet fra Absalom og krysset over Jordan til Mahanajim. «Jordens ende» var et idiom som beskrev den ytterste periferi av det kjente landet, og uttrykker både fysisk og emosjonell avstand fra Guds nærvær i helligdommen.

Nøkkelbegreper

Ordet «klippe» (צוּר, ṣur) i vers 3 er et viktig gudsbilde. I det steinete landskapet i Judea fungerte høye klipper som naturlige tilfluktsteder og utsiktspunkter. Bildet formidler stabilitet, sikkerhet og utilgjengelighet for fiender – en klippe «høyere enn meg» (יָרוּם מִמֶּנִּי) understreker at frelsen kommer fra en posisjon salmisten ikke kan nå på egen hånd.

Uttrykket «dine vingers skjul» (בְסֵתֶר כְּנָפֶיךָ) i vers 5 kan referere til to overlappende bilder: fuglemoren som beskytter sine unger (5 Mos 32,11), og kjerubenes vinger som dekket paktkisten i Det aller helligste. For israelitter ville dette vekke assosiasjoner til både Guds ømme omsorg og hans majestetiske nærvær i tempelet.

Hendelser og skikker

Versene 6 og 9 nevner løfter (נְדָרִים, nedarim) som salmisten har avlagt og forplikter seg til å innfri. I israelittisk praksis var et løfte en frivillig forpliktelse der man lovet Gud noe – ofte et offer eller en handling – dersom han besvarte en bønn. Å innfri sine løfter var en alvorlig religiøs plikt (4 Mos 30,2; Fork 5,3–4). Salmistens løfte om å lovsynge Guds navn «dag etter dag» (יוֹם יוֹם) antyder en vedvarende takknemlighet som skulle uttrykkes gjennom regelmessig tilbedelse i helligdommen.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord7

Klippe — En solid, naturlig formasjon av stein, ofte brukt som et symbol på styrke og beskyttelse i bibelsk litteratur.
Frelser — En person eller guddommelig vesen som redder eller befrier andre fra farer, lidelser eller synd. I Salmenes bok refererer dette vanligvis til Gud selv.
Herre — En tittel for Gud som uttrykker respekt og underkastelse; betegner Guds suverenitet og autoritet over hele skaperverket.
Hør — Et verb som betyr å oppfatte lyder med ørene, men også å være oppmerksom på og ta hensyn til noen eller noe. I denne sammenhengen er det en bønn om at Gud skal lytte til bønnen.
Bønn — En kommunikasjon med Gud der mennesker uttrykker takknemlighet, ærbødighet, bekymringer og ønsker.
Arv — En overføring av eiendeler, rettigheter eller privilegier fra en generasjon til en annen. I Salmenes bok kan det også referere til Guds løfter og velsignelser som gis til sitt folk.
Forbønn — Handlingen med å be til Gud på vegne av andre, spesielt for deres velvære og beskyttelse.