SalmeneKapittel 89

En læresalme av Etan, esrahitten.
Ein læresalme av Etan, esrahitten.
Om Herrens nåde vil jeg synge til evig tid, fra slekt til slekt vil min munn forkynne din trofasthet.
Om HERRENs nåde vil eg syngja til evig tid. Frå slekt til slekt vil eg forkynna din truskap med munnen min.
For jeg sier: Nåden bygges opp for evig, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
For eg har sagt: Din nåde skal byggjast opp til evig tid. I himmelen har du grunnfesta din truskap.
Jeg har sluttet en pakt med min utvalgte, jeg har sverget for David, min tjener:
Eg har gjort ei pakt med min utvalde, eg har svore for David, tenaren min:
Til evig tid vil jeg grunnfeste din ætt og bygge din trone fra slekt til slekt. Sela
Til evig tid vil eg grunnfesta ætta di, og eg vil byggja trona di frå slekt til slekt. Sela.
Himlene priser dine under, Herre, og din trofasthet i de helliges forsamling.
Himmelen prisar dine under, Herre, og din truskap i forsamlinga av dei heilage.
For hvem i skyene kan måle seg med Herren? Hvem blant gudesønnene ligner Herren?
For kven i skyene kan målast med Herren? Kven mellom gudssønene er lik Herren?
Gud er fryktet i de helliges store råd, veldig og skremmende over alle som omgir ham.
Gud er frykta i det store rådet av dei heilage, og vekkjer age hos alle som er rundt han.
Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? Mektig er du, Herre, og din trofasthet omgir deg.
Herre, allhærs Gud, kven er som du? Mektig er du, Herre, og din truskap omgjev deg.
Du hersker over havets velde, når bølgene reiser seg, stiller du dem.
Du herskar over det stolte havet. Når bølgjene reiser seg, stillar du dei.
Du knuste Rahab som en gjennomboret, med din sterke arm spredte du dine fiender.
Du knuste Rahab som ein som var drepen. Med din sterke arm spreidde du fiendane dine.
Himmelen tilhører deg, også jorden er din, verden og alt som fyller den – du har grunnlagt dem.
Himmelen er din, og jorda er di. Verda og alt som fyller henne, du har grunnlagt dei.
Nord og sør har du skapt, Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
Nord og sør, du har skapt dei. Tabor og Hermon jublar over namnet ditt.
Du har en arm med velde, din hånd er sterk, din høyre hånd er opphøyet.
Du har ein arm med velde. Sterk er handa di, høg er høgrehanda di.
Rettferd og rett er din trones grunnvoll, nåde og sannhet går foran ditt ansikt.
Rettferd og rett er grunnvollen for trona di. Nåde og sanning går framfor andletet ditt.
Salig er det folk som kjenner jubelropet, Herre, de vandrer i ditt ansikts lys.
Sælt er det folket som kjenner fryderopet. Herre, i lyset frå andletet ditt skal dei vandra.
I ditt navn fryder de seg hele dagen, ved din rettferdighet blir de opphøyet.
I namnet ditt frydar dei seg heile dagen, og ved di rettferd blir dei opphøgde.
For du er vår styrkes pryd, ved din velvilje løfter du vårt horn.
For du er deira styrkes pryd, og ved din velvilje lyfter du hornet vårt høgt.
For Herren er vårt skjold, Israels Hellige er vår konge.
For Herren er skjoldet vårt, og Israels Heilage er kongen vår.
Den gang talte du i et syn til dine trofaste og sa: Jeg har lagt hjelp på en helt, jeg har opphøyet en utvalgt fra folket.
Ein gong tala du i eit syn til dine trugne og sa: Eg har lagt hjelp på ein helt, eg har opphøgd ein utvald frå folket.
Jeg fant David, min tjener, med min hellige olje salvet jeg ham.
Eg fann David, tenaren min, med min heilage olje salva eg han.
Min hånd skal holde ham oppe, min arm skal styrke ham.
Handa mi skal vera fast med han, og armen min skal styrkja han.
Ingen fiende skal overliste ham, ingen urettferdig skal undertrykke ham.
Ingen fiende skal krevja gjeld av han, og ingen urettferdig son skal plaga han.
Jeg skal knuse hans motstandere foran ham og slå ned dem som hater ham.
Eg skal knusa motstandarane hans framfor han og slå ned dei som hatar han.
Min trofasthet og nåde skal være med ham, i mitt navn skal hans horn bli opphøyet.
Min truskap og min nåde skal vera med han, og i mitt namn skal hornet hans bli opphøgd.
Jeg legger hans hånd på havet og hans høyre hånd på elvene.
Eg vil leggja handa hans på havet og høgrehanda hans på elvane.
Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
Han skal ropa til meg: Du er far min, min Gud og berget som frelser meg.
Ja, jeg vil gjøre ham til førstefødt, den høyeste blant jordens konger.
Ja, eg vil gjera han til førstefødde, den høgste mellom kongane på jorda.
Til evig tid vil jeg bevare min nåde mot ham, og min pakt skal stå fast for ham.
Til evig tid vil eg halda fast ved nåden min mot han, og pakta mi skal stå fast for han.
Jeg setter hans ætt til å vare evig og hans trone som himmelens dager.
Eg vil la ætta hans vara til evig tid og trona hans så lenge himmelen er til.
Om hans sønner forlater min lov og ikke vandrer etter mine bud,
Om sønene hans forlèt lova mi og ikkje vandrar etter lovene mine,
om de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
om dei vanhelgar forskriftene mine og ikkje held boda mine,
da vil jeg straffe deres synd med riset og deres skyld med slag.
då vil eg straffa brotet deira med stav og synda deira med plager.
Men min nåde vil jeg ikke ta fra ham, og jeg vil ikke svikte min trofasthet.
Men nåden min vil eg ikkje ta frå han, og eg vil ikkje svika min truskap.
Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som gikk ut over mine lepper.
Eg vil ikkje vanhelga pakta mi og ikkje endra det som har gått ut frå leppene mine.
Én gang har jeg sverget ved min hellighet – skulle jeg lyve for David?
Éin gong har eg svore ved min heilagdom, eg vil ikkje lyga for David.
Hans ætt skal vare til evig tid, og hans trone skal stå som solen for meg.
Ætta hans skal vara til evig tid, og trona hans som sola framfor meg.
Som månen skal den stå fast for evig, et trofast vitne i skyene. Sela
Som månen skal ho stå fast til evig tid, eit trufast vitne i skyene. Sela.
Men du har forkastet og vraket, du har latt din vrede gå ut over din salvede.
Men du har støytt bort og forkasta. Du har vorte vreid på den du har salva.
Du har brutt pakten med din tjener, vanhelliget hans krone ned i støvet.
Du har gjort pakta med tenaren din til inkjes. Du har vanhelga krona hans ned i støvet.
Du har revet ned alle hans murer, lagt hans festninger i grus.
Du har rive ned alle murane hans og lagt festningane hans i grus.
Alle som går forbi, plyndrer ham, han er blitt til spott for sine naboer.
Alle som går forbi på vegen, plyndrar han. Han er vorte til spott for grannane sine.
Du har løftet hans motstanderes høyre hånd, du har gledet alle hans fiender.
Du har lyft høgrehanda til motstandarane hans. Du har gledt alle fiendane hans.
Du har vendt hans sverds egg tilbake og har ikke holdt ham oppe i striden.
Du har gjort sverdet hans sløvt og ikkje halde han oppe i striden.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone til jorden.
Du har gjort slutt på glansen hans og kasta trona hans til jorda.
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela
Du har forkorta ungdomsdagane hans og dekt han med skam. Sela.
Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Hvor lenge skal din vrede brenne som ild?
Kor lenge, Herre? Vil du løyna deg for alltid? Skal harmen din brenna som eld?
Husk at jeg er forgjengelig! Til hvilken tomhet har du skapt alle mennesker!
Kom i hug kva eg er – kor kort livet er! Til kva fåfengd har du skapt alle menneske?
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som berger sin sjel fra dødsrikets grep? Sela
Kva mann lever og ikkje ser døden? Kven kan berga livet sitt frå dødsrikets makt? Sela.
Hvor er dine nådegjerninger fra fordums tid, Herre, som du sverget David i din trofasthet?
Kvar er dine tidlegare nådegjerningar, Herre, som du svor David med din truskap?
Husk, Herre, dine tjeneres vanære! Jeg bærer i mitt bryst hånen fra alle de mange folkene,
Kom i hug, Herre, spotten mot tenarane dine, korleis eg ber i barmen min spotten frå alle dei mange folka,
som dine fiender håner med, Herre, som de håner din salvedes fotspor med.
korleis fiendane dine spottar, Herre, korleis dei spottar fotspara til den du har salva.
Lovet være Herren til evig tid! Amen og amen.
Lova vere Herren til evig tid! Amen og amen.