SalmeneKapittel 71

Hos deg, Herre, søker jeg tilflukt. La meg aldri bli til skamme.
Hos deg, Herre, søkjer eg tilflukt. Lat meg aldri bli til skamme.
Fri meg ut og redd meg ved din rettferdighet. Bøy ditt øre til meg og frels meg.
Fri meg ut og berg meg i di rettferd. Vend øyra ditt til meg og frels meg.
Vær for meg en klippeborg jeg alltid kan komme til. Du har befalt at jeg skal frelses, for du er mitt fjell og min festning.
Ver ei klippe der eg kan bu, dit eg alltid kan koma. Du har gjeve påbod om å frelsa meg, for du er mitt berg og mi borg.
Min Gud, redd meg fra den ugudeliges hånd, fra den urettferdiges og voldsmannens grep.
Min Gud, fri meg frå handa til den ugudelege, frå grepet til den som gjer urett og valdsbruk.
For du er mitt håp, Herre Gud. Du har vært min trygghet fra ungdommen av.
For du er mi von, Herre, min Gud. Du har vore mi trygge støtte frå eg var ung.
På deg har jeg støttet meg fra mors liv, du har dratt meg fram fra min mors skjød. Deg priser jeg alltid.
På deg har eg stødd meg frå mors liv. Du drog meg fram frå mora sitt skaut. Deg lovar eg alltid.
For mange er jeg blitt som et under, men du er min sterke tilflukt.
Eg har vore som eit teikn for mange, men du er mi sterke tilflukt.
Min munn skal være fylt av din pris, hele dagen av din herlighet.
Munnen min skal vera full av din lovpris, heile dagen av din herlegdom.
Forkast meg ikke i alderdommens tid, forlat meg ikke når kraften svikter.
Kast meg ikkje bort når eg blir gammal. Forlat meg ikkje når krafta mi svinn.
For mine fiender taler om meg, de som vokter på mitt liv, rådslår sammen.
For fiendane mine talar om meg, og dei som lurer på livet mitt, rådslår saman.
De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen vil redde ham.»
Dei seier: «Gud har forlate han. Forfølg han og grip han, for ingen kan berga han.»
Gud, vær ikke langt fra meg! Min Gud, skynd deg og hjelp meg!
Gud, ver ikkje langt borte frå meg. Min Gud, skund deg og hjelp meg!
La dem som anklager meg, bli til skamme og gå til grunne. La dem som søker min ulykke, bli dekket av hån og vanære.
Lat dei som står meg imot, bli til skamme og gå til grunne. Lat dei som søkjer ulukka mi, bli kledde i vanære og skam.
Men jeg vil alltid håpe og stadig legge mer til din pris.
Men eg vil alltid vona og leggja endå meir til all din lovpris.
Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse, for den er uten tall.
Munnen min skal fortelja om di rettferd, heile dagen om di frelse, for eg kan ikkje telja det.
Jeg vil komme med Herren Guds veldige gjerninger, jeg vil forkynne din rettferdighet, din alene.
Eg vil koma med Herren Guds veldige gjerningar. Eg vil minna om di rettferd, di åleine.
Gud, du har lært meg fra ungdommen av, og frem til nå forkynner jeg dine under.
Gud, du har lært meg opp frå eg var ung, og til no har eg forkynt dine under.
Også når jeg blir gammel og grå, Gud, forlat meg ikke, før jeg får fortelle om din arm til neste slekt, om din makt til alle som kommer.
Forlat meg ikkje, Gud, når eg blir gammal og grå, før eg får forkynt din arm for neste slekt, di makt for alle som kjem.
Din rettferdighet, Gud, når til det høye. Du har gjort store ting. Gud, hvem er som du?
Di rettferd, Gud, når til det høgste. Du som har gjort store ting – Gud, kven er som du?
Du som har latt meg se mange og harde trengsler, du vil igjen gi meg liv og igjen føre meg opp fra jordens dyp.
Du som har late meg sjå mange og harde trengsler, du skal på ny gjera meg levande og føra meg opp att frå djupa i jorda.
Du vil øke min storhet og vende deg om og trøste meg.
Du skal gjera mi storheit endå større, venda deg til meg og trøysta meg.
Også jeg vil prise deg med harpe for din trofasthet, min Gud. Jeg vil spille for deg på lyre, du Israels Hellige.
Så vil eg òg prisa deg med harpe for din truskap, min Gud. Eg vil spela for deg på lyre, du Israels Heilage.
Mine lepper skal juble når jeg synger for deg, og min sjel som du har løst ut.
Leppene mine skal jubla når eg spelar for deg, og mi sjel som du har løyst ut.
Også min tunge skal hele dagen tale om din rettferdighet, for de som søker min ulykke, er blitt til skamme og til spott.
Tunga mi skal tala om di rettferd heile dagen, for dei som søkjer mi ulukke, er blitt til skamme og vanære.