FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 106

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Halleluja! Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
Halleluja! Takk Herren, for han er god, for hans miskunn varer evig.
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, hvem kan forkynne all hans pris?
Kven kan fortelja om Herrens veldige gjerningar? Kven kan forkynna all hans pris?
Salige er de som holder retten, de som gjør rettferd til enhver tid.
Sæle er dei som tek vare på retten, dei som gjer det rette til alle tider.
Husk meg, Herre, i din nåde mot ditt folk, se til meg med din frelse.
Herre, kom meg i hug når du viser velvilje mot folket ditt, sjå til meg med di frelse.
Så jeg kan se dine utvalgtes lykke, glede meg med ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med din arv.
Så eg kan sjå kor godt det går dine utvalde, gleda meg med den gleda folket ditt har, og lovsyngja saman med arven din.
Vi har syndet som våre fedre, vi har handlet ille og gjort urett.
Vi har synda saman med fedrane våre, vi har gjort urett og handla gudlaust.
Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke din store miskunn, men var gjenstridige ved havet, ved Sivsjøen.
Fedrane våre i Egypt forstod ikkje underverka dine, dei kom ikkje i hug din store miskunn, men var trassige ved havet, ved Sivsjøen.
Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
Likevel frelste han dei for sitt namn skuld, for å kunngjera si makt.
Han truet Sivsjøen, og den ble tørr. Han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
Han truga Sivsjøen, og han vart tørr. Han førte dei gjennom djupet som gjennom ei øydemark.
Han frelste dem fra fiendens hånd og løste dem ut fra motstanderens grep.
Han frelste dei frå handa til fienden og løyste dei frå fiendens hand.
Vannet dekket deres fiender, ikke én av dem ble tilbake.
Vatnet dekte motstandarane deira, ikkje ein einaste av dei vart att.
Da trodde de på hans ord og sang hans pris.
Då trudde dei på orda hans og song hans pris.
Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd.
Men snart gløymde dei gjerningane hans, dei venta ikkje på rådet hans.
De ble grepet av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
Dei vart gripne av lyst i øydemarka og sette Gud på prøve i det aude landet.
Han ga dem det de ba om, men sendte tærende sykdom over deres sjel.
Han gav dei det dei bad om, men sende magerheit over sjela deira.
I leiren ble de misunnelige på Moses, på Aron, Herrens hellige.
Dei vart misunnelege på Moses i leiren, og på Aron, Herrens heilage.
Jorden åpnet seg og slukte Datan, den lukket seg over Abirams flokk.
Jorda opna seg og slukte Datan, ho dekte over flokken til Abiram.
Ild flammet opp blant dem, flammer fortærte de ugudelige.
Eld brann mellom flokken deira, logen brende opp dei gudlause.
De laget en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde.
Dei laga ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilete.
De byttet bort sin herlighet mot bildet av en okse som spiser gress.
Dei bytte bort sin Herlegdom mot biletet av ein okse som èt gras.
De glemte Gud, sin frelser, han som gjorde store ting i Egypt,
Dei gløymde Gud, frelsaren sin, han som hadde gjort store ting i Egypt.
under i Hams land, skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
Han gjorde underverk i landet til Kam, skremmande gjerningar ved Sivsjøen.
Han sa at han ville utrydde dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans ansikt for å vende hans vrede fra ødeleggelse.
Han sa at han ville øydeleggja dei, men Moses, den utvalde hans, stilte seg i brotet framfor han for å venda vreiden hans bort, så han ikkje øydela dei.
De foraktet det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
Dei vraka det herlege landet, dei trudde ikkje på ordet hans.
De murret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
Dei murra i telta sine og høyrde ikkje på Herrens røyst.
Da løftet han sin hånd mot dem for å la dem falle i ørkenen,
Då lyfte han handa mot dei og svor at han ville fella dei i øydemarka.
for å spre deres ætt blant folkene og strø dem ut i landene.
Han ville spreia etterkomarane deira mellom folkeslaga og strø dei utover landa.
De sluttet seg til Ba'al-Peor og spiste ofre til de døde.
Dei batt seg til Baal-Peor og åt av offer til dei døde.
De vakte harme med sine gjerninger, og en pest brøt ut blant dem.
Dei harma han med gjerningane sine, og ei plage braut ut mellom dei.
Da sto Pinehas fram og holdt dom, og pesten stanset.
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plaga stansa.
Det ble regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt, til evig tid.
Det vart rekna han til rettferd, frå slekt til slekt, til evig tid.
De vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld.
Dei gjorde han vrei ved Meribas vatn, og det gjekk ille med Moses for deira skuld.
For de var gjenstridige mot Hans ånd, og han talte ubesindig med sine lepper.
For dei eggja ånda hans, og han tala uoverlagt med leppene sine.
De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt dem.
Dei utrydda ikkje folka, slik Herren hadde sagt til dei.
De blandet seg med folkeslagene og lærte deres skikker.
Dei blanda seg med folkeslaga og lærte seg framferda deira.
De dyrket deres avgudsbilder, og de ble en snare for dem.
Dei dyrka avgudane deira, og det vart ei snare for dei.
De ofret sine sønner og sine døtre til demoner.
Dei ofra sønene og døtrene sine til dei vonde åndene.
De utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble vanhelliget ved blodet.
Dei auste ut uskuldig blod, blodet av sønene og døtrene sine, som dei ofra til avgudane i Kanaan. Landet vart vanhelga av blodet.
De ble urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin ferd.
Dei vart ureine ved gjerningane sine og dreiv hor ved det dei gjorde.
Da flammet Herrens vrede opp mot hans folk, og han avskydde sin arv.
Då loga Herrens vreide mot folket hans, og han avskydde arven sin.
Han ga dem i folkenes hånd, og de som hatet dem, hersket over dem.
Han gav dei i hendene på folkeslaga, og dei som hata dei, rådde over dei.
Deres fiender undertrykte dem, de ble kuet under deres hånd.
Fiendane undertrykte dei, og dei vart bøygde under deira hand.
Mange ganger fridde han dem ut, men de var gjenstridige i sine planer og gikk til grunne i sin synd.
Mange gonger berga han dei, men dei var opprørske i sine eigne planar, og dei vart nedrige i si skuld.
Men han så deres nød da han hørte deres klagerop.
Men han såg deira naud då han høyrde ropet deira.
Han husket sin pakt med dem og viste medynk i sin store miskunn.
Han kom i hug pakta si for dei og viste medkjensle etter sin store miskunn.
Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.
Han lét dei finna miskunn hos alle som heldt dei fanga.
Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan prise ditt hellige navn og rose oss av din pris.
Frels oss, Herre, vår Gud, og samla oss frå folkeslaga, så vi kan takka ditt heilage namn og prisa oss lukkelege i din lovpris.
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: Amen! Halleluja!
Velsigna vere Herren, Israels Gud, frå æve til æve! Og heile folket seie: Amen! Halleluja!
←→