FLOGVIT
.bible

SalmeneKapittel 107

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Pris Herren, for han er god, hans miskunn varer evig.
Takk Herren, for han er god! Evig varer hans miskunn.
Slik skal de si, de som Herren har løst ut, de han har fridd fra fiendens hånd.
Lat dei som Herren har løyst ut, seia det – dei han har fria frå handa til fienden.
Fra landene har han samlet dem, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør.
Han samla dei frå alle land, frå aust og vest, frå nord og frå havet.
De vandret omkring i ørkenen, på øde stier, og fant ingen by å bo i.
Dei fór ville i øydemarka, på aude stigar, og fann ikkje nokon by å bu i.
De var sultne og tørste, livet ebbet ut i dem.
Dei var svoltne og tyrste, og livet ebba ut i dei.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
Då ropa dei til Herren i si naud, og han fria dei ut or trengslene.
Han førte dem på rett vei så de kunne nå frem til en by å bo i.
Han førte dei på rett veg, så dei kom til ein by der dei kunne bu.
La dem takke Herren for hans miskunn og hans undergjerninger mot menneskers barn.
Lat dei takka Herren for hans miskunn og for hans undergjerningar mot menneska.
For han mettet den som lengtet, og den sultne fylte han med gode gaver.
For han metta den tørste sjela og fylte den svoltne sjela med det som godt er.
De satt i mørke og dødsskygge, fanget i elendighet og jern.
Somme sat i mørker og dødsskugge, bundne i naud og i jern.
For de hadde trosset Guds ord og foraktet Den høyestes råd.
For dei hadde sett seg opp mot Guds ord og forakta råda frå Den høgste.
Han kuet deres hjerte med slit, de snublet, og ingen hjalp dem.
Han audmjuka hjarta deira med slit, dei snubla, og ingen hjelpte dei.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Då ropa dei til Herren i si naud, og han frelste dei ut or trengslene.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet i stykker deres lenker.
Han førte dei ut or mørker og dødsskugge og reiv sund lenkjene deira.
De skal prise Herren for hans miskunn og hans undergjerninger mot menneskers barn.
Lat dei takka Herren for hans miskunn og for hans undergjerningar mot menneska.
For han knuste bronsedører og hogg av jernslåer.
For han braut sund bronseportane og hogg av jernbommane.
Dårer led på grunn av sin syndige ferd og ble plaget for sine misgjerninger.
Dårar – på grunn av si syndige ferd og sine misgjerningar – vart dei plaga.
De vemmet seg ved all mat og nærmet seg dødens porter.
Dei vemjast ved all mat, og dei kom nær dødens portar.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Då ropa dei til Herren i si naud, og han frelste dei ut or trengslene.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven.
Han sende sitt ord og lækte dei og berga dei frå grava.
De skal prise Herren for hans miskunn og hans undergjerninger mot menneskers barn.
Lat dei takka Herren for hans miskunn og for hans undergjerningar mot menneska.
De skal bære frem takkoffer og forkynne hans gjerninger med jubel.
Lat dei bera fram takkoffer og fortelja om hans gjerningar med jubel.
De som dro ut på havet med skip og drev sin virksomhet på de store vann –
Somme drog ut på havet med skip og gjorde arbeid på dei store vatna.
de så Herrens gjerninger og hans undergjerninger i havets dyp.
Dei såg Herrens gjerningar og hans under i djupet.
Han talte og reiste en stormvind som løftet bølgene høyt.
Han tala, og det reiste seg ein stormvind som løfta bølgjene høgt.
De fór opp mot himmelen og ned i dypet, deres sjel smeltet bort i nøden.
Dei fór opp mot himmelen og ned i djupet, sjela deira smelta bort i nauda.
De tumlet og sjangled som drukne, all deres visdom var til ingen nytte.
Dei raga og rava som drukne, all deira visdom var til inga nytte.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
Då ropa dei til Herren i si naud, og han førte dei ut or trengslene.
Han stilnet stormen, og bølgene la seg.
Han stilla stormen, og bølgjene la seg.
De gledet seg da det ble stille, og han førte dem til den havn de ønsket.
Dei gledde seg då det vart stilt, og han førte dei til den hamna dei ønskte.
De skal prise Herren for hans miskunn og hans undergjerninger mot menneskers barn.
Lat dei takka Herren for hans miskunn og for hans undergjerningar mot menneska.
De skal opphøye ham i folkets forsamling og lovprise ham der de eldste sitter.
Lat dei opphøgja han i forsamlinga av folket og prisa han der dei eldste sit.
Han gjør elver til ørken og vannkilder til tørr jord,
Han gjer elvar til ørken og vasskjelder til turr mark.
fruktbart land til saltmark, på grunn av ondskapen til dem som bor der.
Han gjer fruktbart land til saltørken på grunn av vondskapen til dei som bur der.
Han gjør ørken til en innsjø og tørt land til vannrike kilder.
Han gjer ørkenen til ein innsjø og det turre landet til vasskjelder.
Der lar han de sultne bo, og de grunnlegger en by å leve i.
Der lét han dei svoltne bu, og dei bygde ein by å bu i.
De sår åkrer og planter vingårder som gir dem rik avling.
Dei sådde åkrar og planta vingardar og hausta rik grøde.
Han velsigner dem så de blir mange, og buskapen deres lar han ikke minke.
Han velsigna dei, og dei vart svært talrike, og buskapen deira minka ikkje.
Men de ble færre og bøyd ned under undertrykkelse, ulykke og sorg.
Så minka dei og vart bøygde av undertrykkjing, ulukke og sorg.
Han øser forakt over fyrster og lar dem vanke i veisløs ødemark.
Han auste forakt over fyrstane og lét dei fara ville i veglaust øydeland.
Men den fattige løfter han opp fra nøden og gjør hans slekter som saueflokker.
Men den fattige løfta han opp or nauda og gjorde ættene deira talrike som saueflokkane.
De oppriktige ser det og gleder seg, all ondskap må lukke sin munn.
Dei rettvise ser det og gleder seg, og all urett må tegja.
Den som er vis, skal merke seg dette og forstå Herrens trofaste kjærlighet.
Den som er vis, lyt merka seg dette og grunna på Herrens miskunn.
←→