SalmeneKapittel 131

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, og mine øyne er ikke stolte. Jeg gir meg ikke inn på store ting, på undere som er for høye for meg.

Ein song til festreisene. Av David. Herre, hjartet mitt er ikkje hovmodig, og auga mine skuar ikkje høgt. Eg går ikkje med store tankar eller med ting som er for underfulle for meg.

Nei, jeg har brakt min sjel til ro og stillhet, som et avvent barn hos sin mor. Som det avvente barnet er min sjel i meg.

Nei, eg har roa og stilla sjela mi, lik eit avvent barn ved mor si. Ja, som eit avvent barn er sjela mi i meg.

Israel, sett ditt håp til Herren, fra nå av og til evig tid.

Israel, set di von til Herren, frå no og til evig tid!

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 131

Hovedtema: En valfartssalme der David uttrykker dyp ydmykhet og barnlig tillit til Gud.

Innhold: David erklærer at han har lagt bort hovmod og ærgjerrighet, og ikke streber etter ting som er for store eller ufattelige for ham. Han har brakt sin sjel til ro, lik et avvent barn som hviler tilfreds hos sin mor – ikke lenger krevende, men trygg. Salmen avsluttes med en oppfordring til Israel om å håpe på Herren fra nå og til evig tid.

Nøkkelord/bilder:

Ydmykhet (לֹא־גָבַהּ לִבִּי): Å ikke ha et hovmodig hjerte eller stolte øyne, men akseptere sine begrensninger.
Avvent barn (גָּמֻל): Bildet av et barn som ikke lenger krever, men finner ro i morens nærhet – symboliserer moden, tilfreds tillit.
Håp (יַחֵל): Israels vedvarende forventning til Herren, fra nå og inn i evigheten.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 131

Personer

Salmen er tilskrevet David (לְדָוִד), og overskriften knytter den til «oppgangs-sangene» (שִׁיר הַמַּעֲלוֹת). Salmens innhold harmonerer med bibelske fremstillinger av David som en som kjente både storhet og ydmykhet – fra hans tid som gjeter til hans avventende holdning overfor Saul, der han nektet å gripe makten på egen hånd (1 Sam 24; 26).

Nøkkelbegreper

Uttrykket «גָּבַהּ לִבִּי» (mitt hjerte er ikke hovmodig) bruker «hjerte» (לֵב) i den hebraiske betydningen som sentrum for vilje og tanke, ikke bare følelser. «Høyt hjerte» var et kjent uttrykk for arroganse og opprør mot Gud (Ordsp 18:12; Esek 28:2).

Bildet «כְּגָמֻל עֲלֵי אִמּוֹ» (som et avvent barn hos sin mor) er sentralt i salmen. Ordet «גָּמֻל» betyr «avvent» – altså et barn som har passert spedbarnsstadiet (vanligvis rundt tre år i det gamle Israel). Dette er et bevisst valg: barnet skriker ikke etter melk, men hviler tilfreds hos moren uten å kreve noe. I gammeltestamentlig kultur var avvenning en viktig overgang som kunne markeres med feiring (1 Mos 21:8).

Verbet «שִׁוִּיתִי» (jeg har gjort jevn/lik, stilt til ro) og «דוֹמַמְתִּי» (brakt til stillhet) beskriver en aktiv prosess – salmisten har bevisst arbeidet med å roe sin sjel, ikke bare passivt akseptert omstendighetene.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord7

Herre — En tittel brukt for å vise respekt og ærbødighet mot Gud, som er den øverste autoriteten og kilden til all makt.
Ydmyk — Å være beskjeden og ikke arrogant, anerkjenne sin egen begrensning og avhengighet av Gud.
Stille — Å være rolig og fri for uro eller forstyrrelser, ofte forbundet med indre fred og harmoni.
Hjerte — I denne sammenhengen refererer det til en persons indre vesen, følelser, tanker og vilje.
Som avvent — En metafor som beskriver et barn som har sluttet å amme og er rolig og tilfreds i morens armer, symboliserer tillit og hvile i Guds omsorg.
Israel — Navnet på Guds utvalgte folk i Det gamle testamente, også brukt som en metafor for de troende som søker Gud og Hans løfter.
Håp — Forventning om og tillit til at Gud vil oppfylle sine løfter og gi styrke, trøst og frelse.