SalmeneKapittel 40

Til korlederen. En salme av David.
Til kormeisteren. Ein salme av David.
Jeg ventet tålmodig på Herren, og han bøyde seg ned til meg og hørte mitt rop.
Eg venta med von på Herren, og han bøygde seg ned til meg og høyrde ropet mitt.
Han dro meg opp fra den brusende graven, opp fra den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe og gjorde mine skritt faste.
Han drog meg opp frå den øydande grava, opp frå den djupe gjørma.
Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og de skal sette sin lit til Herren.
Han la ein ny song i munnen min, ein lovsong til vår Gud. Mange skal sjå det og frykta, og dei skal setja si lit til Herren.
Salig er den som har gjort Herren til sin tillit, og som ikke vender seg til de stolte eller til dem som følger løgn.
Sæl er den mann som set si lit til Herren og ikkje vender seg til dei hovmodige eller til dei som fer med løgn.
Herre, min Gud, du har gjort mange under, og dine tanker mot oss er tallrike. Ingen kan måle seg med deg. Skulle jeg forkynne og fortelle om dem, er de for mange til å telles.
Herre, min Gud, du har gjort mange under, og dine tankar mot oss er utan tal. Ingen kan mæla seg med deg. Vil eg forkynna og tala om dei, er dei for mange til å telja.
Slaktoffer og grødeoffer har du ikke ønsket, men ører har du åpnet for meg. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd.
Slaktoffer og grødeoffer ville du ikkje ha, men øyre har du grave ut for meg. Brennoffer og syndoffer kravde du ikkje.
Da sa jeg: «Se, jeg kommer! I bokrullen er det skrevet om meg.»
Då sa eg: «Sjå, her kjem eg! I bokrullen er det skrive om meg.
Å gjøre din vilje, min Gud, er min glede, og din lov er i mitt indre.»
Å gjera din vilje, min Gud, er mi glede, og di lov er i mitt indre.»
Jeg har forkynt rettferdighet i den store forsamlingen. Se, jeg lukker ikke mine lepper. Herre, du vet det.
Eg har forkynt rettferd i den store forsamlinga. Sjå, eg heldt ikkje leppene att. Herre, du veit det.
Din rettferdighet har jeg ikke skjult i mitt hjerte. Om din trofasthet og din frelse har jeg talt. Din nåde og din sannhet har jeg ikke holdt tilbake for den store forsamlingen.
Di rettferd har eg ikkje gøymt i hjartet mitt. Om din truskap og di frelse har eg tala. Eg har ikkje dult di miskunn og di sanning for den store forsamlinga.
Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg. Din nåde og din sannhet skal alltid bevare meg.
Du, Herre, vil ikkje halda di miskunn attende frå meg. Di miskunn og di sanning skal alltid verna meg.
For utallige onder har omringet meg. Mine synder har innhentet meg, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har forlatt meg.
For ulukker utan tal har ringa meg inn. Mine synder har nådd meg att, så eg ikkje kan sjå. Dei er fleire enn håra på hovudet mitt, og motet har svikta meg.
Vær villig, Herre, til å redde meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!
Herre, lat det behaga deg å fria meg ut! Herre, skunda deg og hjelp meg!
La dem som søker å ta mitt liv, bli til skamme og vanære. La dem som vil meg ondt, bli drevet tilbake og bli beskjemmet.
Lat dei som står meg etter livet, alle saman bli til skammar og vanære. Lat dei som vil meg vondt, vika tilbake i skam.
La dem som sier «Ha, ha!» til meg, bli lamslått av sin egen skam.
Lat dei som seier «Ha-ha!» til meg, stivna av skam.
Måtte alle som søker deg, fryde seg og glede seg i deg! Måtte de som elsker din frelse, alltid si: «Herren er stor!»
Men lat alle som søkjer deg, fryda og gleda seg i deg. Lat dei som elskar di frelse, alltid seia: «Stor er Herren!»
Men jeg er fattig og trengende. Må Herren tenke på meg. Du er min hjelp og min befrier. Min Gud, dryg ikke!
Eg er fattig og hjelpelaus, men Herren tenkjer på meg. Du er mi hjelp og min utfriar. Min Gud, dryg ikkje!